Han lot deg spise manna i ørkenen, en mat som dine fedre aldri hadde kjent til. Alt dette gjorde han for å ydmyke deg og prøve deg og så gjøre vel mot deg til slutt.
5 Mos 8, 16
Livsveien vår går av og til gjennom vanskelig terreng. Det kan være motbakke og hindringer, strie strømmer og ørken. I en verden der det onde har makt, er det en del av den livs virkelighet alle opplever. Og den som vil gå på Guds vei og gjøre hans vilje, har Jesu ord for at veien til det lovede land er smal. Motstanderen vil gjøre hva han kan for å hindre oss i å nå fram.
Det fikk Israel også merke. Veien fra Egypt fram til landet Herren hadde lovet dem, gikk ofte gjennom ulendt terreng. Hindringene og vanskelighetene var mange og forskjellige. Hele veien var de avhengige av Guds hjelp og overlatt til det Gud gav dem.
Manna var åpenbart ikke den mest velsmakende rett de hadde fått. Slik sett kunne de nok tenke seg en annen meny. Men det var mannaen som gjorde at de overlevde og nådde fram til det lovede land. Dette gjorde Herren for å ydmyke dem. De lærte at de var helt og holdent avhengige av det Gud gav dem, og ydmykt måtte de erkjenne at de ikke kunne klare seg uten ham. Så fikk det heller våge seg at det de fikk, ikke var det de selv ville valgt.
Slik er det også for oss på vei mot det lovede land. Veien kan gå gjennom vanskelig terreng, men dermed lærer vi noe viktig: Vi kan ikke nå fram uten at Gud gir oss det vi trenger. Det er ikke alltid vi liker det vi får av ham, men det er det som gjør at vi når målet. Derfor er det uansett det beste.
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
