På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord.
Rom 8,26
Vi trenger hjelp i vårt bønneliv. I lyse øyeblikk hvor vi er fylt av glede og takk, kan det være lett å uttrykke det i bønn til Gud. Vi kan også føle at vi trenger Guds hjelp i en bestemt situasjon, slik at vi ber både intenst og lenge. Men ofte er det ikke slik. I det daglige blir vi lett fattige på ord når vi skal be, om vi i det hele tatt finner tid til det. Og vi kan føle oss så svake eller så fortvilte at vi ikke makter å forme en bønn, om vi aldri så gjerne ville.
Det er da vi trenger hjelp i vår svakhet. Og det Paulus ønsker å si, er at vi ikke er overlatt til oss selv. Det er ikke vår evne til å be som er garantien for at vi har forbindelse med Gud og kan regne med hans hjelp. Da ville vi jo ha vært mest overlatt til oss selv når vi hadde mest bruk for Guds hjelp. Slik er det ikke.
Vi har en Far i himmelen som vet hva vi trenger langt bedre enn vi kan forstå eller forme i ord. Han har sendt oss sin Ånd som ber for oss. Ånden fremmer vår sak så uendelig mye bedre enn vi kan selv. Han formidler våre behov, både de vi ser og de vi ikke selv er klar over.
Derfor er vi ikke avhengige av å formulere oss fint og ha god orden på bønneemnene når vi folder våre hender og ber. Ånden uttrykker det vi trenger, og vi ber aldri alene.
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
