Den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøstet meg. Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke.
Jesaja 12,1-2a
Det gjør vondt når forholdet til andre er anstrengt og virker låst. Jo nærmere de står oss, jo verre er det. Mange mennesker lever livet gjennom med slike konflikter uten å gjøre noe med dem. De prøver å skyve dem fra seg, men de ligger der og trykker og er med til å gjøre livet vanskelig og surt.
Den verste konflikten vi er oppe i, er likevel konflikten med Gud på grunn av at vi har gjort mot hans vilje. Mange går rundt og føler på den konflikten uten å gjøre noe med den. De prøver å skyve den bort, og søker å unngå alle situasjoner som kan minne om den. De skyver fra seg at Gud har god grunn til å være harm på oss.
Det var Israels situasjon. De gjorde imot Herrens vilje og vekket hans rettferdige harme. men de ville ikke gjøre opp, og dermed måtte de gjennom generasjoner kjenne på trykket fra denne konflikten. Jesaja var sendt for å rope til folket at de måtte gjøre opp med Gud. Dersom de var villige til det, skulle Herrens harme bli vendt til trøst for folket, og de skulle få se at Gud er den som kan frelse dem og gi dem evig trygghet.
Det er godt og befriende når konflikter løses. Slik er det også i forhold til Gud. Mange kan vitne om det. De hadde gått og båret på dårlig samvittighet fordi de ikke hadde gjort opp sin sak med Gud, og kjent på hans berettigede harme. Så fikk de til slutt slippe å rømme unna oppgjøret og forsoningen. I stedet for redsel for Herrens harme, fikk de merke hans trøst. I stedet for frykten for hans dom, fikk de oppleve den trygghet i livet som bare et rett og åpent forhold til Gud kan gi.
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
