Herrens Ånd er over meg,
for han har salvet meg
til å forkynne et godt budskap for fattige.
Han har sendt meg for å rope ut
at fanger skal få frihet
og blinde få synet igjen,
for å sette undertrykte fri
og rope ut et nådens år fra Herren.
Luk 4, 18-19
Det er noe som heter programtale. En politiker presenterer for velgerne hva han vil gjøre dersom han blir valgt. En bedriftsleder legger frem planene for hvordan han vil lede arbeidet, En programtale utfordrer på en måte til tro. Tro er tillit, og for dem som har et program, gjelder det å få folk til å tro det.
Jesus kom ved starten av sin virksomhet til hjembyen Nasaret. Som vanlig på Sabbaten gikk han i synagogen. Der holdt han sin programtale. Det er en del av den som er dagens ord. Men hans programtale var ikke utarbeidet for denne anledningen, Han hadde ikke laget den selv en gang. Han fikk den i hendene da de gav ham bokrullen med profeten Jesajas bok. Han fant den i Jes 61. Den hadde ligget klar i flere hundre år.
Jesu program var ikke snekret sammen og formulert ut fra hva som var salgbart i øyeblikket. Det var gitt av Gud gjennom profeten Jesaja og det lå gjennom generasjoner og ventet på ham som skulle gjennomføre det. Nå var han kommet. Fra nå av skulle det settes i verk.
Jesu programtale handler om å sette mennesker i frihet og åpne øynene på dem som ikke er i stand til å se Guds lys. Fen går ut på å løfte byrder av og forkynne nåde fra Gud. Den samler seg i budskapet om at Guds rike er kommet nær, og at mennesker inviteres inn til det samfunn med Hud som helt fra starten var Guds hensikt med å skape oss og gi oss mulighet til å velge det livet han tilbyr.
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
