Fastelavenssøndag – 27.02.2022
Luk 18,31-34
Han tok de tolv til side og sa til dem: «Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse. Han skal overgis til hedningene og bli hånt og mishandlet og spyttet på, og de skal piske ham og slå ham i hjel. Og den tredje dagen skal han stå opp.» Men de skjønte ikke noe av dette. Meningen var skjult for dem, og de forsto ikke det han sa.
Jeg vil ikke vite noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet, skriver Paulus til menigheten i Korint. Det sier noe om hvilken total endring som hadde skjedd i forståelsen av korsdøden for den første kirke og den første kirkes ledere. For her understrekes det tre ganger i det siste verset at dette var totalt uforståelig for dem.
Jesus ville tydeligvis forberede de tolv på hva som skulle skje, så dette var den tredje gangen han fortalte dem om dette. Det var også en form for intern informasjon. Langt fra alle fikk så rene ord for pengene. Men hvorfor sa han dette? For at når det skjedde, så ville dette likevel ligge under som en nøkkel til forståelse, mening og sammenheng, når alt ble kaos og uforståelig. For akkurat denne tråden tar Jesus opp igjen med for eksempel Emausvandrerne, og i de mange samtalene han hadde med de tolv mellom påske og himmelfarten. «Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?» «Det var dette jeg talte om da jeg ennå var sammen med dere og sa at alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene» (Luk 24, 44) Altså, de får en helt ny forståelse av hva GT dypest sett handler om. Gjennom alle GT`s skrifter går det en rød tråd som bokstavelig talt ender på Golgata. Hvorfor fikk den evige Sønnen en kropp? Dypest sett for å kunne dø, for å kunne være et sonoffer. Her er vi ved hva Paulus en rekke ganger kaller mysteriet. At Gud i Kristus har forsonet alt med seg selv i hans død på korset. Og at dette var planen, og dette var bestemt fra evighet av. Så dette frelseslyset skinner inn en rekke steder både hos Moses og profetene. Dette er Guds frelsesplan, og alt skal gå i oppfyllelse. Men den skrifttolkning som Jesu egen samtid kjente, så ikke dette lyset.
Parallell teksten hos Johannes understreker dette meget sterkt. Synet av «misjonsmarken», noen grekere, får Jesus til å utbryte «om ikke hvetekornet faller i jorden og dør blir det bare det ene korn». Og «til denne timen skulle jeg komme». Dypest sett, hvorfor kom Jesus? For å dø! Hadde ikke det skjedd, hadde det bare blitt den ene, den ene store profeten, med sin utfordrende lære og sine mektige gjerninger. Kanskje kunne det ha blitt en bevegelse med noen nidkjære disipler, men som aldri rakk helt opp. Men nå kan det ved hans verk, hans død og oppstandelse, skapes nytt liv for mange og i mange. Dette er egentlig like uforståelig for alle mennesker gjennom alle tider. For jøder er det et anstøt og for grekere dårskap. Det må rett og slett åpenbares for oss ved Guds Ånd. Men når det skjer får vi en berggrunn å stå på, som holder i tid og evighet, for Gud selv har godkjent Sønnens verk. Ene og alene på dette grunnlaget kan mennesket møte Gud. Men her kan de til gjengjeld virkelig få møte Gud, møte han som Far. Få være Hans elskede barn, de rakk helt opp.
Så hvilken Jesus skal vi forkynne? Vi i dag trenger nok å be om at det samme må skje med oss som skjedde med de tolv. «Han åpnet deres forstand så de kunne forstå skriftene». Vi må forkynne den korsfestede og oppstandne, han taler hele Bibelen om. Først da har vi et budskap som treffer saken, for «til denne time skulle han komme». Messias måtte lide dette, først da blir himmelens dør åpnet. Vi trenger mer enn en profet, mer enn et forbilde, mer enn en sosial frigjører, mer enn en som ser oss, vi trenger en frelser.
