Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden. Salige er de som vasker sine kapper. De skal få rett til å spise av livets tre og gå gjennom portene inn i byen.
Åp 22, 13-14
Mot slutten av Bibelen skildres det nye Jerusalem som kommer ned fra himmelen, fra Gud. Det er byen med perleporter og gater av gull. Der flyter livets elv og vokser livets tre. Der skal vi se Gud ansikt til ansikt, og på vår panne skal vi være merket som hans eiendom for alltid.
Etter denne storslåtte skildringen av det som venter, sies det noe om hvem som får del i dette. Det er de som har vasket sine klær. Bildet kjenner vi igjen. Johannes hadde tidligere hatt et syn der han så en stor skare som ingen kunne telle, som stod for Guds trone i hvite kapper. På spørsmålet om hvem disse var, fikk Johannes som svar at det var dem som hadde vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod.
Disse prises salige. Denne salighet må vi få mens vi lever her. Den gis ikke ved porten eller treet. Den gis til alle dem som her og nå vasker sine klær og gjør dem hvite i Lammets blod. Det skjer når vi tar imot Guds tilgivelse og lever vårt liv i hans lys.
Men da er det også viktig å ha klart for seg at det ikke er vi som skal vaske klærne. Den renhet vi presterer, gir ikke rett til livets tre og åpner ingen porter inn til herligheten. Det gjør bare den renselse Jesu blod gir. Den som lar Jesus ta seg av den saken, prises salig av ham som er Alfa og Omega, begynnelsen og slutten. Det skulle være garanti bok for all evighet!
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
