Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste. Den som sår i sitt eget kjøtt, høster fordervelse av kjøttet; men den som sår i Ånden, høster evig liv av Ånden.
Gal 6, 7-8
Et menneske høster det som det sår. Det vi sier å gjør, har følger. Og disse følgene vil før eller siden innhente oss. Å regne med noe annet er å ta fundamentalt feil av hva det vil si å leve. Å leve har følger, både for oss selv og andre.
Nå kan det av og til se ut som om noen unngår å høste og overlater det til andre. Barna høster det foreldrene har sådd, og innbyggere i et land må høste det landets ledere har sådd. Og likevel slipper ikke disse unna. Gud lar seg nemlig ikke spotte. En dag må alle høste det de har sådd. Da skal alle fram for Guds ansikt, og den dagen står vi selv med ansvaret for det vi har sådd.
For å få fram hva dette egentlig handler om, bruker Paulus bildet med å så og høste på en annen måte enn vi er vant til. Vi tenker oss at det er såkornet som bestemmer hva som blir fruktene. Her er det jordsmonnet. Hvor du sår, avgjør hva du høster. I det jordsmonn som heter din syndige natur, kan ingenting godt vokse. Uansett hvor godt såkornet er, vil det føre til frukter som ikke blir gode, og som vil smake bittert, og det i all evighet. Det kaller Paulus å høste undergang.
Det andre jordsmonnet er Ånden. Ut fra Ånden gror bare det som er godt. Det er alt det som Gud har fått til å gro hos oss ved sitt Ord. Det er jordsmonnet vi får ved troen på Jesus. Om vi lever vårt liv i Ånden, vil vi på den siste dag høste evig liv.
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
