Domssøndag/Kristi kongedag – 21.11.2021
Matt 25,1-13
Da kan himmelriket sammenlignes med ti brudepiker som tok oljelampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke. De uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje. Men de kloke tok med seg kanner med olje sammen med lampene. Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de alle trette og sovnet.
Men ved midnatt lød et rop: ‘Brudgommen kommer! Gå og møt ham!’ Da våknet alle brudepikene og gjorde lampene i stand. Men de uforstandige sa til de kloke: ‘Gi oss litt av oljen deres, for lampene våre slukner.’ ‘Nei’, svarte de kloke, ‘det blir ikke nok til både oss og dere, gå heller til kjøpmannen og kjøp selv!’
Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var forberedt, gikk sammen med ham inn til bryllupet, og døren ble stengt. Senere kom også de andre brudepikene og sa: ‘Herre, herre, lukk opp for oss!’ Men han svarte: ‘Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.’
Så våk da, for dere kjenner ikke dagen eller timen.
I dag, 14. november, er det domssøndagen. Prekentekstene tar fram det store alvoret i livet, vi skal alle fram for Guds domstol. Vi bekjenner det i vår nesten 2000 år gamle apostoliske trosbekjennelse, «han skal komme igjen for å dømme levende og døde».
Håpet går som en rød tråd gjennom hele NT. Og det er ikke bare fordi det er godt å ha et håp, eller godt å ha noe å tro på, men fordi det er sant. Det er virkelighet, det er ikke religiøst språk, det skal skje i historien, i vår verden. Og det gjelder alle, alle folkeslag, alle mennesker, gammel og ung. Samme hvordan nå situasjonen er i både kirken og verden, en ting står fast: Guds rike kommer. Fader vårs bønner skal gå i oppfyllelse. Det kan synes som at kongen drøyer, men han kommer. Og den som har «lyttet på London» vet det, Kongen er her snart.
Du har sikkert fått melding på datamaskinen eller mobiltelefonen din, vil du lagre dette «i skyen»?
Mange bilder fra vårt liv er lagret der, fler enn de vi kan huske. Slik er det også med dommen og vårt liv. En dag sier Skriften skal alle gjerninger som er gjort på jorden opp i lyset. Sannheten om alle mennesker skal komme for en dag. Og vi skal få lønn, for alle gjerninger som er gjort i kroppen. (2. Kor 5, 10)
Ingen taler så vekkende og sterkt om dette som Jesus. Og teksten vår i dag er hentet fra hans store endetidstale som går over hele kap 24 og 25 i Matteusevangeliet.
På den ene siden, Guds rikets komme og dommen er noe grenseløst positivt. Det finnes ingen andre religioner eller filosofier som henter fram slike fremtidsbilder som Bibelen gjør. Og alt henger på dette: «Gud er lys, det finnes ikke mørke i ham». Verdens sterkeste makt, tanke og vilje er god, er allmektig, er kjærlighet. Og før han skapte alt har han også hatt en plan om hvordan alt skal bli godt. Og hvordan han skal bo hos menneskene, hvordan han skal være deres Gud og deres Far. Og gråten skal tørkes av alles ansikter. Det er fantastisk å kunne si det: Mørket og det vonde i vår verden har ingen framtid. Dette er frihetens dag, og seierens dag. Og for første gang skal alle mennesker møte Ham, og han spør ikke etter rang, stand eller stilling. Han vet om de mulighetene du hadde, din bakgrunn, han vet om alt, og han er ikke korrupt. For første gang skal alle mennesker behandles med rettferdighet. Ingenting skal være gjemt, og ingenting skal være glemt, og alle skal få sin lønn.
Men dette er ikke den egentlige dommen. Den egentlige dommen handler om noe mye mer dramatisk, det store skillet. Noen ble med, noen ble stående utenfor. Nesten alle tekster i NT har med dette perspektivet. Det er skremmende, men slik taler Bibelen. Og mange i dag tolker av alle livets krefter, for å se om det ikke er et lite smutthull et sted. Men det er en konsekvens av å holde fast på mørket i sitt liv, da finner en ingen plass i lyset.
Men så må vi også si at hovedstrømmen om dette i NT er full av frelsesvisshet. Det er ikke Guds mening at du skal gå i usikkerhet gjennom livet, eller ligge våken om natta og lure på om du blir med eller ikke. Nt taler med glede om vår arv som ligge ferdig, hvor herlig denne arven er for alle de hellige, at han har født oss på ny til et levende håp. Ja, Johannes går så langt at han sier at vi skal ha frimodighet for Gud, på dommens dag. Og at han nettopp skriver dette for at dere skal vite, ikke bare håpe på, føle for, anta, men vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn.
Likevel, i dagens tekst setter Jesus sitt vekkende lys, nettopp på sin menighet.
Det er ikke et ord til verden, til menneskeheten, men til de som ventet på brudgommen. De som engang hadde fått olje på lampa, de som var invitert til bryllupsfesten.
Også her vil det komme et skille. Det har vært tolket og anvendt ganske livlig å fantasifullt opp gjennom historien om hva som er lampen, og hva er oljen, og hva er å ha olje på kannen. Jeg tror ikke vi skal bruke så mye krefter på det, det er, tenker jeg, bilder på hva det er å være forberedt, være klar.
Den store saken som Jesus vil minne sine disipler om er dette: Se til at du er forberedt? Pass på at du er våken?
Ja, når er jeg det? Og svaret er så radikalt og enkelt. Det er når brudgommen kjenner deg. Den egentlige dommen, innenfor eller utenfor, en åpnet dør eller en stengt dør, avhenger av dette: Kjenner Jesus meg?
Bibelen svarer samlet sett på hvorfor dette er så avgjørende.
Ingen holder mål overfor Guds lys i seg selv, ingen er gode nok. Ingen blir rettferdige ved å gjøre alt rett. Ingen kan ha frimodighet for Gud på dommens dag.
Men Jesu, Kristi Guds Sønns blod renser for all synd. Frimodighet for Gud på dommens dag handler ikke om to streker under mitt liv, men to streker under Jesus og Hans verk. Jesus avgjør saken, han er dommeren, han har nøklene. Han kan åpne døren. Det er Han som kan si de salige ordene, gå inn til min Faders glede.
For at hver den som tror på Ham, ikke skal forgå i dommen, ikke skal komme til en stengt dør, men ha evig liv!
Hvorfor forteller Jesus dette til sin menighet? Ikke for å skremme, men for å holde meg våken, for at jeg skal være forberedt. For jeg kan gjøre noe med dette nå. Han vil hjelpe meg til å ta et valg: Jeg skal ikke først og fremst være en del av kristenkulturen, av de gode aktivitetene, noe er større, viktigere enn menigheten, ja viktigere enn tjenesten. Jeg må ha Ham selv!
Når kjenner han meg? De gamle sa: Han kjenner meg når Han kjenner mine synder.
Så er det dette Jesus vil: At jeg må tale med Han om mitt liv i dag!
Når Han kjenner meg, og jeg kjenner Ham, da trenger jeg egentlig ikke vite så mye mer. Jeg kan ikke svare på alle spørsmål, om tegnene, om dommen, om det nye riket. Men jeg vet det viktigste, Han kjenner meg.
I dag må jeg søke ham. I dag må hans lys få skinne inn i mitt liv. Jeg kan ikke utsette det, nå må han få bli kjent med meg, og jeg med ham. Så må også det være hovedpoenget med at jeg går til gudstjeneste, er med i bibelgruppa, leser min bibel, og ber mine bønner: At Han skal kjenne meg, og jeg skal kjenne Ham. For da skinner lampa, helt til han kommer.
