Da kom Herren, stilte seg foran ham og ropte som før: «Samuel, Samuel!» Og Samuel svarte: «Tal, din tjener hører!»
1 Samuel 3,10
Det hender en støter på mennesker som gir inntrykk av at de taler uten å lytte. De er ikke opptatt av å høre på andre, for de har så veldig mye å si. Og det de selv har å si, er så mye viktigere enn det andre har på hjertet. Nå kan det vel være grunn til å spørre om vi ikke selv av og til kan virke slik på andre. Det er lettere å oppdage en slik uvane hos andre enn hos seg selv.
Noe annet er det dersom det vi sier, viser at vi har evne til å lytte. Ordene våre preges av om vi er opptatt av hva andre mener, føler og vil. Og vi gir dem anledning til å bære fram det de har på hjertet.
Dette er viktig også i forhold til Gud. Mange snakker til Gud uten å lytte til ham først. De er bare opptatt av å fortelle Gud hva de mener, er opptatt av og vil ha.
Ordet i dag forteller om Samuel som bodde i templet, og som var utsett til en stor oppgave som Guds talsmann overfor folket. Skulle han kunne gjøre den tjenesten, måtte han først lære seg å lytte. Derfor kalte Gud på ham en natt for å få ham i tale. Samuel kjente ikke Guds røst og ble forvirret. Han spurte overpresten Eli hva dette kunne være. Eli forstod at Herren ville si noe til Samuel, og ba ham svare: Tal Herre, din tjener hører!
Da Gud igjen talte til Samuel, var han rede til å svare: “Tal, din tjener hører!” Dermed lærte Samuel å lytte. Derfor hadde han noe å si som var til hjelp for de mennesker han hadde med å gjøre. Noen hver av oss trenger å lære den leksa, til beste for vårt forhold til Gud og til nytte for andre mennesker.
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
