Juble, du himmel, og gled deg, du jord, bryt ut i jubel, dere fjell! For Herren trøster sitt folk og er barmhjertig mot sine hjelpeløse.
Jesaja 49,13
Av og til fylles vi med en glede og takknemlighet som det er vanskelig å holde for seg selv. Den må deles med andre. Likevel er det nok få av oss som føler det så sterkt at vi oppfordrer ikke bare venner og kjente, men himmel, jord og fjell til å ta del i gleden.
Profeten Jesaja gjør det. Hans glede over det budskapet han skulle få bringe til sitt folk, var så stor at han oppfordret hele skaperverket til å ta del i den. Hans folk hadde lidd mye. Ulykken hadde rammet dem og de var blitt bortført til et fremmed land der de ble undertrykket og utnyttet gjennom mange år. Nå kunne profeten omsider bringe dem gledesbudskap: Herre ville fri dem ut fra undertrykkelsen og føre dem hjem igjen. De skulle få bygge og bo der de helst ville.
Et slikt budskap er det godt å gå med. For profeten var det ikke bare et budskap til Israel. Det gjelder hele den skapte jord, for det handler om Guds omsorg og kjærlighet som gjennom Israels forløsning har følger for alt det skapte. Derfor kalte profeten himmel og jord, fjell og slette, trær og markens dyr til å ta del i gleden over det Gud gjør.
Også vi omfattes av Guds trøst og frelsesplaner. I evangeliet forkynnes Guds frelse for alle folkeslag. Derfor kalles vi inn i takken og jubelen over Guds trøst. Den betyr at de hjelpeløse får møte hans barmhjertighet og får del i Guds godhet. Det er noe å glede seg over.
av Anfin Skaahim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
