Vingårdssøndag/14 Søndag i treenighetstiden – 29.08.2021
Luk 17,7-10
Dersom en av dere har en tjener som er ute og pløyer eller gjeter, vil han da si til tjeneren når han kommer hjem fra markene: ‘Kom nå og sett deg til bords?’ Nei, han vil si: ‘Lag til kveldsmaten, bind opp kjortelen og stå til tjeneste for meg mens jeg spiser og drikker. Etterpå kan du selv få deg mat.’ Takker han vel tjeneren for at han gjorde det han var pålagt? På samme måte med dere: Når dere har gjort alt som er pålagt dere, skal dere si: ‘Vi er unyttige tjenere og har bare gjort det vi var skyldige til å gjøre.’»
Apostlene ville gjerne ha større tro, og gikk til Jesus med ønsket sitt. Det var bra. Men svaret som de fikk, var overraskende! Tro som et sennepsfrø er nok, sier Jesus. Sennepsfrøet er veldig lite. En bitteliten tro er altså nok til å gjøre store ting! Hva lærer vi av det? At det ikke er noe poeng å være så opptatt av om troen er stor. Det alt handler om, er ham som vi tror på. Han kan gjøre under gjennom svake mennesker, og det har han gjort mange ganger opp gjennom historien. Derfor skal vi rette vårt blikk på Jesus og be, enkelt og liketil.
Så kommer noen vers som kan virke er utrolig opprørende. Tenk å få høre at vi bare unyttige tjenere er uten krav på takk en gang! Er det sånn Jesus ser på oss og vår tjeneste?
Her må vi forklare litt. Jesus forteller her en lignelse. En lignelse har gjerne ett poeng. Bildet som Jesus bruker, er velkjent fra denne tiden. En tjener – eller slave – hadde å gjøre sin plikt uten å kunne kreve noe tilbake. Hus-herren skyldte ikke tjeneren noe selv om tjeneren sto på fra morgen til kveld. Slik var det. Så hva er poenget med dette bildet?
Dette: uansett hvor mye vi står på i tjenesten for Gud, vil han aldri komme til å skylde oss noe. Vi kan aldri kreve gjengjeld. Det er rett og slett ikke sånn det er innrettet i Guds rike. Han er Herren, den store og opphøyede og suverene. Vi er hans skapninger, og vi skylder Ham alt. Vi kommer aldri i forhandlingsposisjon overfor Ham. Men når vi følger Jesus, blir vi med i Guds rike og NB! vi blir den allmektige Guds medarbeidere. Vi er med på verdens viktigste prosjekt: å praktisere Guds rike midt i vår verden. Det er nåde og et stort privilegium. Da handler det ikke om å kreve at Gud «betaler» oss for tjenesten. Og det skal vi være glad for! For da ville vi fort bli opptatt av å regne på hva vi har fortjent med vår innsats, hva Gud skylder oss. Altså helt feil fokus. Vi behøver ikke fortjene noe som helst, fordi vi har fått og får alt gratis, av nåde. Det rette fokus er å takke ham som har skapt oss og gitt oss alt. Og enda mer: ta imot nåden som strømmer fra Jesu kors. Den setter oss fri til å tjene!
Jesus ser ikke ned på oss. Han vil ikke herse med oss slik en hus-herre på den tiden sikkert kunne finne på. Tvert imot! Jesus forteller andre steder at han akter sine etterfølgere veldig høyt. Han sier til og med at han kaller oss som vil følge ham, for venner, ikke tjenere. Les gjerne Joh 15,15-17! Han gleder seg over alle som gå i hans fotspor. Han har omsorg for sine. Derfor kan vi med glede gå inn i de tjenestene som han viser oss!
