“Da han kom dit og fikk se hva Guds nåde hadde gjort, ble han glad, og han formante alle til å holde fast ved Herren av hele sitt hjerte.”
Apg 11,23
Hvem kan Gud bruke til å bringe evangeliet ut til nye mennesker og inn i nye sammenhenger? Det må vel være de modige og flinke, de som er villige til å ofre og forsake. Historier om slike får vi stadig høre om, og det er ikke fritt for at vi kan lure på om Gud kan bruke oss vanlige mennesker som sliter både med frimodighet og offervilje.
Men det kan han altså. Det fortelles at noen kristne i Jerusalem flyktet fra byen på grunn av forfølgelse. De ble redde for sitt liv og kom seg unna. Kan slike brukes? Ja, det var slike Gud brukte til å grunnlegge den første menighet for hedninger i Antiokia. Det var sendemenigheten for Paulus og den fikk bety svært mye for evangeliets utbredelse over hele det romerske riket.
Forklaringen er at de tross redsel og feighet, vitnet om sin tro der de kom, og mange vendte om til Herren på grunn av dem. Menigheten i Jerusalem fikk høre om dette og sendte Barnabas til Antiokia for å se hva som hadde skjedd. Det han da fikk se, var hva Guds nåde hadde gjort. For hva annet var dette enn Guds nåde? Her brukte Gud svake og feilende mennesker til å grunnlegge sitt rike blant hedninger.
Da kan vel også vi brukes. Vi vet at dersom det skjer, må det være Guds nåde som gjør det. Hva annet kan det være enn nåde dersom vi skal bli brukt til å bringe evangeliet til andre, slik at de kommer til tro og vender om til Herren? Kanskje den nåde kan komme til uttrykk i dag?
Andakt av Anfin Skaahim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
