Palmesøndag – 28.03.2021
Matt 26,6-13
Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de. «Salven kunne vært solgt for en stor sum og pengene gitt til hjelp for de fattige.» Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
Dette må ha vært et godt pusterom for Jesus. Det kommer etter dager med sterke opplevelser og konfrontasjoner, etter inntoget i Jerusalem. Nå er han gjest hjemme hos Simon den spedalske i landsbyen Betania. Simon er frisk fra sin tidligere sykdom. Som skikken er, viser han gjestfrihet mot de tilreisende til høytiden. Trolig sitter og ligger de alle på tepper og puter rundt et lavt bord i midten. Samtalen går, de spiser godt, og de synger.
Da skjer det noe uventet. En kvinne kommer inn. Hun bærer en liten krukke. Krukken inneholder den kostbare nardus-salven. Kvinnen heller den over hodet til Jesus og salver ham. Slik viser hun ham godhet og gir ham ære. En nydelig duft brer seg i rommet. Det må gjøre Jesus veldig godt, i disse dagene som ellers er så fylte av kamp og lidelse.
Noen av disiplene blir forarget. Slik sløsing! Hva kunne ikke denne salven ha blitt solgt for – til inntekt for de fattige? Men Jesus tar henne i forsvar. Han som dagen før hadde talt godt om den fattige kvinnen som ga alt hun eide i tempelkisten, og som mer enn noen annen lærer oss å se til dem som lider nød, han lar nå kvinnen i Simons hus få gi sin rause gave. ”De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.”
Denne kvinnen gjør nok mye mer enn hun selv vet. Jesus sier at hun salver ham til hans gravferd. Slik er skikken når noen dør. På den måten ærer man den døde. Nå gjør kvinnen dette på forhånd.
I tillegg til salving når noen dør, er det i Bibelen nesten bare øversteprester og konger som blir salvet slik. Men begge deler skjer denne kvelden, i gjestebudet hos Simon. Jesus blir salvet til både prest og konge.
Nå skal han først utføre sin tjeneste som prest ved å bære frem sitt offer på korset. Deretter skal han vinne seier som konge gjennom oppstandelsen på påskedag.
De siste dagene har Jesus stått tydelig frem som Messias. Denne tittelen har sin bakgrunn i den gamle kongesalvingen. Messias er en tittel som betyr ”den salvede”. Det var fordi man pleide å salve kongene for å innvie dem til deres gjerning, at man ga tittelen Messias til den frelserkongen man ventet på. Og Messias er det samme ordet som Kristus, bare at det er oversatt til gresk. Når vi sier ”Jesus Kristus”, forteller vi altså at han er konge.
Kvinnen i Simons hus har nok ikke tenkt på alt dette. Hun salver Jesus bare av hjertets godhet. Slik blir hun den som får salve frelserkongen de har ventet på. Så sier da også Jesus at overalt i verden hvor evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne!
