4 søndag i åpenbaringstiden – 24.01.2021
Joh 9,1,7.35b-38
Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind. Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham. Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide. Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.» Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden, laget til leire med spyttet og smurte den på mannens øyne. Så sa han: «Gå og vask deg i Siloa-dammen!» Siloa betyr utsendt. Mannen gikk dit og vasket seg, og han kom tilbake seende.
Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut, og da han møtte ham, spurte han: «Tror du på Menneskesønnen?» Han svarte: «Hvem er han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?» Jesus svarte: «Du har sett ham, det er han som snakker med deg.» «Jeg tror, Herre», sa mannen. Og han tilba ham.
At en blindfødt får se, er stort. At han gir livet sitt til Jesus, er enda større.
Johannes gjengir færre helbredelsesundere enn de andre evangelistene. Men når han forteller om den blindfødte, bruker han til gjengjeld et langt kapitel. Søndagens prekentekst er begrenset til selve helbredelsen og den avsluttende beretningen om at mannen bekjente sin tro.
Disiplene var vant med å tenke at det måtte ligge en særskilt synd bak, når et menneske lider en skjebne som den blindfødte. Jesus lar både dem og oss få vite at slik skal vi ikke tenke. I stedet for å spekulere i årsaker, skal vi åpne oss for Guds muligheter. Slikt krever øvelse, men det ligger mye velsignelse i å ha blikk og tanker vendt mot hva Jesus kan gjøre når vi legger små og store utfordringer i hans hender.
I det foregående kapitel (8,12) har vi sett Jesus stå fram og si «Jeg er verdens lys». Når Jesus er nær, er lyset nær, og da er det dag. Dagen er til for å gjøre de gjerninger Jesus er kommet for å gjøre. Når disiplene – og vi! – er sammen med Jesus, er vi sammen med ham som er verdens lys. Og da kan alt skje.
Jesus kunne helbredet den blindfødte med det samme. Men når mannen får beskjed om å gå til Siloa-dammen for å vaske øynene sine, blir hans tro satt på prøve. Når mannen går – sannsynligvis med noens følge – viser han at han har tillit til Jesu ord. Når han kommer tilbake, trenger han i alle fall ikke hjelp. Han kan se.
At helbredelsen skjedde på sabbaten, skapte oppstyr blant fariseerne. Hans foreldre blir engstelige, men mannen selv er frimodig i troen på at det må være ved Guds makt Jesus har helbredet ham. Derfor viker han ikke unna når Jesus møter ham og spør om han tror på Menneskesønnen, v. 35. Da han får høre at det er Jesus som er Menneskesønnen, kaster han seg ned for Jesu føtter og bekjenner at han tror.
For en blindfødt å få seende øyne og se alt omkring seg, må ha vært både underlig og stort. Å få se Jesus og tro at han er Menneskesønnen som er kommet for å frelse verden (jfr. Dan. 7,13f), var enda større. Og det er vel derfor Johannes har gitt denne beretningen så stor plass: Vi skal se at vi kan få komme til Jesus med våre sykdommer og skader. Men langt viktigere er det å se at Jesus er verdens lys. Sammen med ham er jeg på rett kurs gjennom livet, på vei mot en evighet.
