3 søndag i adventstiden – 13.12.2020
Luk 3,7-18
Mye folk dro ut for å bli døpt av Johannes, og han sa til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme? Så bær da frukt som svarer til omvendelsen. Og begynn ikke å si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far.’ For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene. Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.»
«Hva skal vi da gjøre?» spurte folk. Han svarte: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme.» Det kom også noen tollere for å bli døpt, og de sa til ham: «Mester, hva skal vi gjøre?» «Krev ikke inn mer enn det som er fastsatt», svarte han. Også noen soldater spurte ham: «Hva skal så vi gjøre?» Og til dem sa han: «Press ikke penger av noen ved vold eller falske anklager, men nøy dere med lønnen deres.»
Folket gikk nå med forventning, og alle tenkte i sitt stille sinn at Johannes kanskje var Messias. Da tok Johannes til orde og sa til dem alle: «Jeg døper dere med vann. Men det kommer en som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen hans. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild. Han har kasteskovlen i hånden for å rense kornet på treskeplassen. Hveten skal han samle i låven sin, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner.»
Dette og mye annet la han folket på sinne når han forkynte budskapet for dem.
Johannes hadde vært lenge i ørkenen. Alene. Avsides med Gud. I ørkenstillheten kunne Gud tale og Johannes høre. Men en dag var ørkentiden forbi. Gud sendte ham tilbake til folket sitt med et helt spesielt oppdrag: å rydde vei. Nå var det like før kongen, redningsmannen skulle stå fram. Han, Johannes, skulle forberede folket på å ta imot ham.
Hvordan? Han dro rundt og ropte ut at folk skulle de vende om fra syndene sine. De skulle slutte å snyte og bedra, slutte å undertrykke, begynne å dele mat og klær med fattige. Leve rett og godt, slik Gud ville. Så ble de døpt i Jordanelven. Derfor fikk Johannes tilnavnet Døperen. Johannes-dåpen ga tilgivelse for syndene. Men Johannes stopper ikke der, for nå skulle de jo leve det nye livet. Det hjalp ikke å bekjenne syndene eller bli døpt, hvis de ikke mente det. Og hvis de mente alvor med omvendelsen, ville det føre til forandring. Johannes kaller det frukt som svarer til omvendelsen. Det vil gi gode resultater når vi vender om til den gode Gud.
Johannes hadde ikke funnet på dette selv. Han var sendt av Gud. Slik ville Gud forberede folket sitt på at Jesus, Israels sanne konge og redningsmann skulle stå fram. For nå var det like før. Barnet i Betlehem var blitt voksen og skulle ta fatt på det han var sendt for.
Dette med kongebesøk kan vi forstå, i hvert fall litt. Hvis kong Harald sender bud og sier at han vil besøke byen eller bygda, blir det fart på oss. Vi forbereder. Alt må være på stell.
Nå, i Norge 2020, steller og ordner vi til jul, til å feire kongens fødsel. I alle kanaler og i alle medier hører vi masse om å finne den rette, gode julestemningen. Hvordan passer Johannes’ budskap inn her? Hva med å stoppe opp og spørre om vi også skal satse på juleforberedelsene som døperen Johannes anbefaler? I første omgang høres det kanskje ikke så koselig ut. Men stopp litt! Tenk for en jul det ville bli hvis:
-de grådige ble fornøyde og gavmilde
-de rike virkelig delte med de fattige
-de som skjeller og smeller, ble vennlige
-de som drikker for mye, valgte alkoholfritt
-de selvopptatte ble gjestfrie og hensynsfulle
Her kan vi spørre oss selv om vårt eget liv, hva vi trenger å vende oss om fra – og til!
Det kunne bli en finere jul og bedre nytt år for både oss selv og for andre!
Så ville det også gjøre det klart at vi ikke bare trenger omvendelse, men også frelse. Vi trenger Han som tilgir fordi han bar våre synder. Vi trenger han som Johannes ryddet veien for. Han som fikk navnet JESUS – Herren frelser!
