2 søndag i adventstiden – 06.12.2020
Luk 21,27-36
Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.» Han fortalte dem en lignelse:
«Se på fikentreet og alle andre trær! Når dere ser at de springer ut, vet dere av dere selv at nå er sommeren nær. Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, at Guds rike er nær. Sannelig, jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå. Vær på vakt og la ikke hjertet bli sløvet av rangel og drikk og dagliglivets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere som en snare. For den dagen skal komme over alle som bor over hele jorden. Våk hver tid og stund og be om å få kraft til å komme velberget fra alt det som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.»
Den som venter på noe godt… Du kjenner kanskje ordtaket som begynner slik? Og fortsettelsen: ..venter ikke forgjeves!
Det høres veldig fint ut. For nå venter vi! På at koronapandemien skal gå over, og livet vende tilbake til det normale. På at sola skal snu. På julen, selv om den kanskje blir annerledes i år.
Adventstiden er her, og advent betyr komme. Tekstene for søndagene i denne tiden forbereder oss på forskjellig måter. Ikke på hva som helst og hvem som helst, men på Jesus. I julen minnes vi og feirer vi at han kom – som et barn. Det er det største underet som har skjedd i menneskehetens historie. Vel verdt å feire. Men Jesus er ikke baby lenger. Han er ikke død heller, så vi feirer ikke en død helt. Han lever, selv om vi ikke ser ham. En dag skal han komme tilbake til jorden. Ikke som et fattig og hjelpeløst barn, men som konge og som seierherre over alt som er ondt. I v 27-28 leser vi: Da skal dere se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. Men når det begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart settes fri!
Han som kom, skal komme igjen.
Men det er lett for oss å glemme det. Vi blir opptatt med så mye som er viktig. Kanskje kan til og med juleforberedelsene bli viktigere enn Jesus selv?
Så vi må høre hva Jesus sier: Vær på vakt og la ikke hjertet bli sløvet av rangel og drikk og dagliglivets bekymringer..v 34. Det er altså mange forskjellige ting som kan sløve oss. Vi bør alle spørre oss selv: hva sløver meg? Det kan godt være gode ting også, gode ting som får for mye plass i livet mitt.
Han kommer plutselig, uten noe direkte forvarsel. Derfor ber Jesus oss innstendig å være forberedt hele tiden, hver tid og stund (v 36). Han sier at tiden før han kommer, vil være vanskelig, se v 25-26. Katastrofer og fortvilelse vil ramme menneskeheten. De som tror på Jesus og bekjenner Ham, vil bli plaget og forfulgt. Mye av dette kjenner vi igjen i vår tid. Nettopp derfor skal vi ta til oss Jesu ord som både forbereder og trøster: Han kommer igjen! Med rettferdighet, fred og glede! Gud skal nyskape jorden og tørre tårene fra våre øyne. Den dagen skal alle bøye seg for Jesus og gi Ham ære.
Så kan vi forberede og feire jul! Det er stort at Jesus ble født en gang, som menneskebarn, som en av oss. Samtidig skal vi løfte hodet og vite at han kommer igjen. Da skal alt bli godt!
Vi kan skrive om ordtaket så det passer enda bedre:
Den som venter på Jesus, venter ikke forgjeves!
