13 søndag i treenighetstiden – 30.08.2020
Matt 25,14-30
Det er som med en mann som skulle dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem alt han eide: En ga han fem talenter, en annen to og en tredje én talent – etter det hver enkelt hadde evne til. Så reiste han.
Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem og tjente fem til. Han som hadde fått to talenter, gjorde det samme og tjente to til. Men han som hadde fått én talent, gikk og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
Da lang tid var gått, kom tjenernes herre tilbake og ville holde regnskap med dem. Han som hadde fått fem talenter, kom fram og hadde med seg fem til og sa: ‘Herre, du ga meg fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.’ Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’ Også han med to talenter kom fram og sa: ‘Herre, du ga meg to talenter; se, jeg har tjent to til.’ Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’
Så kom også han fram som hadde fått én talent, og sa: ‘Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og sanker hvor du ikke har strødd ut. Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.’ Men herren svarte ham: ‘Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd ut. Da burde du ha overlatt pengene mine til dem som driver med utlån, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom tilbake. Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene! For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’
Rett før Jesus gikk lidelse og død i møte, taler han alvorsord til disiplene sine, en lang tale. Teksten vår er en del av denne talen. Den handler om at han etter lidelse, død og oppstandelse, skal komme igjen til jorden. Da kommer han som Herre og Konge og Dommer. Teksten vår er en lignelse. Jesus sammenligner seg selv med en rikmann som skulle dra utenlands, for så å komme tilbake. Fordi han skal reise langt bort, må han sette inn forvaltere til å drifte rikdommen sin Når han kommer tilbake, vil han innkalle forvalterne sine. De må avlegge regnskap over det de har foretatt seg mens han var borte. I oppgjørets time viser det seg om tjenerne har vært kloke og trofaste. Har de gjort det eieren vil ha gjort? Eller har de tenkt på seg selv, og innrettet seg som de selv vil? Har de vært late? Redde for å satse?
Med denne lignelsen vil Jesus si noe viktig til disiplene og til oss.
For det første: Husk at dere er forvaltere, ikke eiere! Alt dere er og har er gaver fra Gud: penger og eiendom, livet, evner og utrustning. Og først og fremst: selve evangeliets gave, den største av alle skatter!
Vi omtaler ofte alt dette som «vårt». «Mitt liv, mine penger, min tid og min eiendom» osv osv. Men Gud ser annerledes på det. Han er giveren og Herren. Derfor er han i sin fulle rett når han en dag vil spørre oss hva vi gjorde med det vi fikk å forvalte.
Jesus snakker om talenter. En talent var et pengestykke verdt mellom 6 000 og 10 000 denarer, og en denar var en vanlig dagslønn. Med andre ord: alle fikk en stor sum å forvalte. Men de fikk ikke likt. Når eieren holder regnskap, tar han hensyn til hva de fikk utdelt. Han forventer ikke like mye av alle. Det skal vi lære av: Gud spør ikke etter det vi ikke har. Han vil spørre oss om hva vi gjorde med det vi fikk.
Det er nå, mens vi lever her i verden, at vi skal bruke det Gud har gitt oss, slik han vil. Han vil at alle folkeslag skal høre evangeliet og gjøres til disipler (Matt 28,18-20). Herren elsker rett og rettferdighet. Derfor må verdens goder fordeles bedre. Evner og anlegg settes inn for at Guds vilje skal skje.
Han som fikk (bare) en talent, gjorde ingen ting. Men også han kunne ha gjort noe. I stedet unnskylder han seg, men det hjelper ham ikke.
Dette forteller oss at vi alle har fått noe. Om vi opplever det stort eller lite, er ikke det viktigste. Det viktige er å bruke det vi faktisk har fått så Guds navn blir æret, hans vilje skjer og hans rike kommer.
