Denne uken er jeg “følgebil” for husbond og datter som går pilgrimsleden fra Dovre til Nidarosdomen. Vi møtes hver aften etter dagens etappe. I går kom de ut av leden og fikk seg en strabasiøs dag i regn og svært ulendt terreng.
Før de tok feil kom de til en jernport der pilgrimsskiltet ikke var så synlig, og ut fra en bok de hadde om leden valgte de feil retning og fulgte Turforeningens blå T istedenfor.
Tidlig på stien stod plutselig ei ku midt i stien og stirret lenge rett på dem, og i etterkant kjente begge at dette gav en litt merkelig følelse om at noe ikke stemte. Det var som den sa “stopp, gå en annen vei”. “Sørgelig at vi ikke kikket litt bedre ved jernporten” tenkte de etterpå, for da hadde de oppdaget pilgrimstegnet som viste motsatt retning. Nå gikk det bra tilslutt, men det ble en strevsom tur.
For mange år siden gikk min far seg vill på fjellet. Det gikk mot natt og tåka la seg. Der han stod i villrede bad han en bønn om hjelp til Gud. Han fikk da en indre stemme som sa “Gå i den retningen nesen din peker” Det må sies her at far hadde en liten skjevhet i nesen, så den pekte litt til venstre. Han gjorde som tilskyndelse lød og noen minutter senere kom han til en kjerrevei og fant veien hjem.
På mange måter er livet som en pilgrimsreise, og ofte trenger vi noen hint og råd om veien videre. Må Gud lære oss og hente og vente på råd fra Ham. Pilgrimsbønnen lyder slik: “Gud, hjelp oss å se Din vei, og styrke til å gå den“. Bibelen sier i Ordspråkene 16, 1-3 en del om dette.
“Menneskehjertet legger sine planer, men Herren legger svaret på hans tunge. En mann kan synes at hans ferd er ren,men Herren prøver tankene. Legg alt du gjør, i Herrens hånd, så skal dine planer lykkes.”
God reise videre i livet.
Esther Engh Janøy
