Ingen salme i Bibelen er som den 23. Davidssalme. Den styrker, trøster, bærer og løfter den troende opp og fram. Bare det første verset er nok til at en faller til ro. Herren er min hyrde. Jeg mangler ingenting. Det er når Herren er din hyrde at du ikke mangler noe. Ikke egentlig. Du kan savne noe, men du mangler intet. Det du ikke har i deg selv har du i ham. Han lar meg ligge i grønne enger; han fører meg til vann der jeg finner hvile, og gir meg ny kraft. (v.2,3a)
Alle som lever i Guds ledelse får oppleve dette. At Gud åpner grønne oaser foran dem. Steder i livet der du får hvile ut og hente deg inn igjen. Det er å bli tatt til side. Kanskje Herren trenger å få deg i tale eller han bare vil gi deg en ekstra velsignelse. Vær forberedt på slike grønne enger i ditt liv med Gud. Han leder meg på de rette stier for sitt navns skyld. (v.3b) Legg merke til at det er ikke for ditt navn skyld, men for sitt navns skyld han leder deg på de rette stier. Du er ment å være en del av en stor plan som Gud er arkitekt for. Han flytter sine tropper strategisk, alltid til beste for deg og sitt rike.
Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg. (v.4) Den mørke dalen som ingen av oss kommer utenom skal ikke få deg til å frykte når Han går med. Hva for kjepp og stav er det som skal trøste oss? Vi kan tenke oss Herrens kjepp og stav som Herrens støtte når vi er i den mørke dalen. Da trenger vi Hans nærvær mer enn noensinne og da opplever vi Hans nærvær mer enn noensinne.
Andakt av Ivar Vik fra boken “En Ild som skal spres”
