Følgende historie skal vissnok være sann: I en forstad i en av USA`s byer leker barna i hagen med en kattunge. Før barna vet ordet av det, har pus klatret opp i et tre. Og som det skjer så ofte, greier den ikke å komme ned på egen hånd. Men far vet råd. Han binder enden på et tau rundt stammen på treet og den andre enden i bilen, setter seg inn og kjører sakte fram. Treet bøyer seg fint framover med pus i toppen. I det toppen av treet nesten når bakken, ryker tauet og pus farer som et prosjektil over hustaket.
I et annet hus i samme gate orker ikke lenger mor å høre på barnas mas om å få en katt. Selv om hun ikke er videre troende samler hun barna rundt seg og de ber en enkel bønn: Kjære Gud, send oss en katt! Barna i det huset går ut og hva skjer? En katt kommer dalende ned fra himmelen som et direkte svar på deres bønn!
Vår Gud elsker små og store og er mer interessert i å svare enn det vi er i å be. Om vi bare visste hvor inderlig Gud ønsker å øse sine velsignelser ut over oss, så ville vi bruke hver en ledig stund til å søke ham i bønn. Men det er hos oss det stanser opp. Vi trenger å få øynene opp for hvilken kilde til velsignelse og liv vi har i vår Gud. Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det. (Joh.15,7).
Om du ikke synes dette verset samsvarer med din erfaring så merk deg første del av verset: Hvis dere blir i meg. Det er altså en forutsetning som må oppfylles. Om Jesus og hans ord blir alfa og omega i våre liv skal vi oppleve et bønneliv som vi knapt trodde var mulig.
Andakt av Ivar Vik fra boken “En Ild som skal spres”
