- Påskedag – 12. april
Lukas 24, 1-9
«Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand. Da så de at steinen var rullet fra graven. Og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp. De visste ikke hva de skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klær. Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men de to sa til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Han er ikke her, han er stått opp. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea: Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han stå opp.» . Da husket de hans ord. Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre».
Disiplene var lamslåtte, og knust. Jesus var død! Han som var blitt deres beste venn, han som de hadde satt all sin lit til. Nå satt disiplene antagelig i selvpålagt karantene. De var nok mest aleine, bare de. Redde og i dyp sorg. Og i dagens tekst møter vi noen kvinner som sammen med disiplene hadde fulgt Jesus fra Galilea, og som hadde stått på avstand og fulgt med på korsfestelsen. De fulgte også etter da Jesus ble lagt i graven. Og da disse kvinnene kom til graven den første dagen i uka hadde de med seg velluktende oljer som de hadde laget istand. Men da kommer sjokket: Steinen er rullet fra graven, og da de går inn er Jesu kropp borte! Isteden står det to menn der, to engler i skinnende klær som sier til de skrekkslagne kvinnene:
«Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Han er ikke her, han har stått opp!».
Deretter minnet englene om det Jesus hadde sagt til dem da han enda var i Galilea: «Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han stå opp». Jesu undervisning som de hadde hørt mens de hadde vært sammen med ham, den tomme graven de nå så og englenes budskap, skapte tro i kvinnene. Nå var det bare en ting de ville gjøre: de måtte fortelle dette til de andre! Og jeg ser for meg kvinnene der de springer av gårde og roper ut hva de har opplevd: Hei, dere, Jesu grav er tom, Han har stått opp igjen! Det er helt sant!
Men i versa rett etter dagens tekst kan vi lese at disiplene ikke trodde kvinnene da de fik høre om det som var skjedd: «Men de mente det hele var løst snakk, og trodde dem ikke», står det (Luk. 24.9). Bortset fra Peter da, han sprang til grava for å sjekke, og det stemte.; grava var tom! Og siden fikk disiplene sjøl møte den oppstandne Jesus. De trodde, står det og livet deres ble helt forandra. Ikke bare disiplene møtte Jesus, men mange andre også! I 1.Korinterbrev 15, vers 6, er Paulus opptatt av å få fram noen historiske fakta, om oppstandelsens troverdighet :
«Deretter viste han seg for mer enn fem hundre søsken på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn. Deretter viste han seg for Jakob, deretter for alle apostlene. Aller sist viste han seg for meg, jeg som bare er et ufullbåret foster», sier Paulus, som altså sjøl fikk møte Jesus etter oppstandelsen. Jeg syns det er trosstyrkende at så mange mennesker med egne øyne møtte Jesus etter han sto opp igjen! For hvis det ikke er helt sikkert at Jesus virkelig sto opp igjen fra de døde, så har troen vår ingen verdi. Paulus er hjertens enig i det, han sier i vers 17 i 1.Korinterbrev kap. 15:
«Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. Da er også de fortapt som har sovnet inn i Kristus. Hvis vårt håp til Kristus gjelder bare for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker», sier Paulus, før han nærmest proklamerer:
«Men nå er jo Kristus stått opp
fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn. Fordi døden
kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske».
Det er underlige tider nå. Korunaviruset har snudd opp ned på samfunnet vårt, og hverdagene vår har blitt helt forandra. Vi kan kjenne på avmakt og usikkerhet; hva vil skje videre? Men det er noe som ikke har forandra seg, men som står fast, og det er påskebudskapet i Bibelen:
Jesus døde på korset for vår skyld! Han har stått opp igjen! Han lever i dag! Han hører oss når vi ber til Han! Han har frelst oss og gitt oss et evig håp. Et håp om at vi sjøl en dag skal reises opp til et nytt liv sammen med Jesus. Et evig liv der alt bare skal være godt! Amen.
