«Hør!» sa han. «En såmann gikk ut for å så. Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og tok det.
(Markus 4, 3 – 4)
Har du noen gang opplevd at du lyttet til noe som du visste var viktig men siden du ikke fulgte med var det glemt så fort personen var ute av syne? På restauranten jeg jobber på har jeg gang på gang sett sjefen i øynene og gjentatt det hun fortalte meg for så å gjøre akkurat det motsatte av det hun ba meg om!
I dagens vers er det snakk om mer enn glemmsomhet. Her har vi gode frø som symboliserer Guds ord. Frøene ble sådd over alt og i dag leser vi om de som falt på veien.
Mange har vokst opp med kristne foreldre som leste barnebibelen for dem når de var små, likevel satt ikke ordet seg fast og barna vokste opp til å ha lite til null forhold til Jesus. Hvorfor skjer dette, når så mange opplever det stikk motsatt? At Guds ord er levende og brennende kraftig, såppas at det helbreder syke, driver ut demoner og forvandler liv?
Det er mange svar til det spørsmålet, og ett av dem finner vi i Markus 4, 14 – 15.
Såmannen sår ordet. De ved veien er slike som ordet blir sådd i, men når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som ble sådd i dem.
(Markus 4, 14 – 15)
Guds ord er kraftig men han lar oss selv velge om vi vil ta imot eller ikke. Djevelen er stikk motsatt, han presser seg på, stjeler og lyver. Djevelen er en snik. Han fortjener ikke din frykt eller oppmerksomhet, men for å ta han på fersk gjerning hjelper det å være klar over at han er tilstede og jobber imot oss for at Guds ord skal ta rot.
Hver gang du leser eller lytter til Guds ord er det som om du holder en pose med frø i hånden. Det er opp til deg hva du gjør med frøene, men de trenger så mye mer enn bare å bli sådd. De trenger god jord og masse tid, sol og vann til å vokse. Men får de det, forvandler de ikke bare livet ditt, men livet til de rundt deg også.
Hvordan ser dette ut i praksis?
Ofte raser vi igjennom leseplaner eller andaktsbøker i håp om å få noe som vi kan ta med oss for resten av dagen, for så å glemme det vi leste så fort boken er lukket.
Jeg tror det er viktig å kjenne seg selv og hvordan du best husker og lærer. Kanskje ha folk rundt deg som utfordrer deg og stiller de vanskelige spørsmålene. Slik blir et ord sådd, for så at du blir konstant minnet på det. Det er nesten som om å leke lillebror i midten hvor djevelen prøver å få tak i ordet, men det blir konstant snakket om, fundert over og kastet fra person til person. Det er viktig å sette på prøve det du leser, søke visdom fra de rundt samt be den hellige ånd åpenbare det for deg, da får frøet nok av sol og vann og kan vokse seg stort og flott!
Spørsmål til egen refleksjon
- Hva slags tankeprosesser fikk jeg av denne andakten?
- Hva trenger jeg for å vokse i tro og min relasjon med Jesus?
- Hvordan lar jeg Guds ord ta rot i hverdagen min? (Kan være i en annen form enn bibellesing. Podcast, lovsang, lese en bok som har bibelen som fundament etc.)
