Matt 2,16-23
Da Herodes forsto at vismennene hadde narret ham, ble han rasende. Han sendte ut folk og drepte alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år eller yngre. Dette svarte til den tiden han hadde fått vite av vismennene. Da ble det ordet oppfylt som er talt gjennom profeten Jeremia:
I Rama høres skrik,
gråt og høylytt klage:
Rakel gråter over barna sine
og vil ikke la seg trøste.
For de er ikke mer.Etter at Herodes var død, viste Herrens engel seg i en drøm for Josef i Egypt og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og dra til Israels land! For de som ville ta livet av barnet, er døde.» Han sto da opp, tok med seg barnet og barnets mor og kom til Israels land. Men da han fikk høre at Arkelaos var blitt konge i Judea etter sin far Herodes, våget han ikke å slå seg ned der. Han ble varslet i en drøm og dro til Galilea. Da han kom dit, bosatte han seg i en by som heter Nasaret. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profetene, at han skulle kalles en nasareer.
Med denne teksten ender julefreden og juleglansen. 2.juledag er tradisjonelt også kalt for “Stefanusdagen”, etter den første kristne martyr (Apgj 7,54ff). Stefanus var en av de syv diakonene som ble valgt til å “tjene ved bordene”, ved å dele ut mat til de fattige enkene (Apgj 6,5). Det som hendte Stefanus var et forvarsel på det som skulle hende med de som fulgte “veien”, og trodde på Jesus. Slik er det fortsatt, og det er viktig at vi har ulike merkedager som setter fokus på lidelsen og forfølgelsen som kristne utsettes for fremdeles i dag.
Jesus ble selv forfulgt. Han forklarte de som fulgte ham, at de også ville bli forfulgt slik som han ble forfulgt (Joh 15,20). Allerede som barn startet forfølgelsen. Etter at vismennene hadde blitt advart å ikke fortelle Herodes om hvor Jesus var, ble også Josef og Maria advart i en drøm om å flykte fra Betlehem til Egypt. Herodes hadde bestemt seg for å utrydde den nye kongen som kunne true troen til sønnen og hans familie, uansett midler.
Vi har et uttrykk i vårt språk: “Ramaskrik”. Uttrykket er hentet fra Bibelen. Mer spesifikt fra Jeremia 31,15. Der finner vi profetien som er sitert i Matteus 2:
I Rama høres skrik,
klagesang og bitter gråt.
Rakel gråter over barna sine
og vil ikke la seg trøste.
For barna hennes er ikke mer.
Hele Jeremia-profetien handler faktisk om at Herren vil opprette en ny pakt. En nådepakt som vil bygge opp igjen gudsfolket. Gjenopprette forholdet med Israel og Herren. Midt i denne fantastiske profetien høres et “ramaskrik”. Herodes tar livet av alle guttebarn fra 0-2 år i Betlehem. Dette var verken første eller siste gangen jødene eller kristne skulle oppleve forfølgelse sette livet på spill for Herren. Alltid går det ut over uskyldige.
“Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere.” (Joh 15,20)
Da Herodes døde i år 4 f.kr, overtok sønnen Arkelaos. I frykt for at han var like brutal som faren, og ville behandle potensielle konkurrenter på lik linje som Herodes, dro den lille familien tilbake til Nasaret, nord i Israel. På den tiden et lite og ubetydelig sted. Matteusevangeliet henter fortellingen om Samson opp og lar den bli et bilde på Maria og Jesus (Dom 13,5-7). Teksten i Dommerne handler om Israels redningsmann Samson som skulle være en nasireer. Det vil si en spesielt utvalgt redningsmann sendt av Gud. Nettopp det var Jesus. Og som innbygger av Nasaret, var han artig nok – en nasareer.
Dagen har flere fasetter. Den skal minne oss om våre lidende søsken i troen. Hjelpe oss til å minnes de som har lidd for sin tro og de som har dødd for sin tro. Vi skal minne oss selv på at dette er noe vi selv ikke nødvendigvis blir spart for nå eller i fremtiden. Jesus lovet forfølgelse til de som fulgte han.
Samtidig kan Gud bruke det som er ondt til å gjøre noe godt. Korset ble verdens redning. Mange i den lidende kirke har kunnet fortelle om at deres lidelser har ledet mennesker til tro. Flere av de forfulgte kirkene ønsker ikke at vi ber om at de blir kvitt forfølgelsen, men at de beholder troen på Jesus midt i forfølgelsen.
Gråt ikke så høyt,
fell ikke tårer!
Du skal få lønn for strevet, sier Herren,
de skal vende hjem fra fiendens land.
Det er håp for etterkommerne dine, sier Herren,
barna skal vende hjem til sitt eget land.
(Jer 31,16f)
