Det er typisk meg å bygge store forventninger. Det er så mye å glede seg til! Jeg ser frem til sommer, jeg gleder meg til bryllupsdagen, til mitt første hus, til fremtidige turer osv. Når det nærmer seg det jeg gleder meg til bygger jeg opp forventningene og planlegger til minste detalj hvordan det kommer til å bli.
Som oftest møter ikke realiteten forventningene mine og jeg blir utrolig skuffet, og skuffelsen har ofte gjort det vanskelig å se det gode i det som skjedde istedenfor for det jeg hadde forventet. Nylig fikk jeg prøvd forventningene mine gjennom en jobb jeg søkte på. Før jeg søkte hadde jeg hatt en lang prosess hvor Gud og folk rundt meg gjorde det tydelig at jeg burde søke, og jeg tok dette som et tegn på at jeg skulle få jobben.
I søknadsprosessen sendte Gud meg mennesker som minnet meg på at når en dør lukkes åpnes en annen, og når jeg hadde morgenandakt minnet Gud meg på igjen og igjen hvordan hans planer er bedre og større enn mine. Med disse påminnelsene i bakhodet fikk jeg justert forventningene slik at når jeg fikk beskjeden om at jobben hadde gått til en annen, kunne jeg heller glede meg over at dette betydde Gud hadde andre spennende planer for meg!
For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren.
(Jesaja 55:8)
Mvh.
Synnøve Skaaheim
