- søndag i adventstiden – 2. desember 2018
Matt 21,10-17
Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og de spurte: «Hvem er dette?» Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.» Så gikk Jesus inn på tempelplassen og jaget ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker 13 og sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.»
På tempelplassen kom noen blinde og lamme til ham, og han helbredet dem. Men da overprestene og de skriftlærde så undrene han gjorde og hørte barna som ropte i helligdommen: «Hosianna, Davids sønn!» ble de forarget og spurte ham: «Hører du hva de sier?» «Ja», svarte Jesus. «Har dere aldri lest:
Fra småbarns og spedbarns munn
har du latt lovsang lyde!»
Så forlot han dem og gikk ut av byen, til Betania. Der ble han natten over.
Denne teksten viser oss at det var stort sprik i Israel når det ble spørsmål om hvem Jesus var. Det høyst underlige var at de skriftlærde og yppersteprestene, som burde ha hatt de beste forutsetningene for å forstå at Jesus var Messias, Guds Sønn, siden de kjente Skriftene (GT), de forstod ikke – eller ville ikke forstå – noen ting. Og de var ledere i tempelet. Til overmål ble de harme da de så Jesu helbredelser. – Men barna forstod.
Jesus renser tempelet
I vers12. ser vi at Jesus renser tempelet. Studiebibelen sier: «Det som var feilen i dette tempel som Jesus kalte sin Fars hus, var ikke at de vekslet penger eller solgte duer, men at de som gjorde det, beriket seg ulovlig på andres bekostning.»
Teksten burde vekke oss og våre menighetsledere til ettertanke: Er det som skjer i våre forsamlinger i samsvar med Guds Ord? Forkynnes Lov og Evangelium til vekkelse og omvendelse – og slik at de som kommer til tro blir bevart?
Trenger vi renselse?
Vi skulle være et tempel for Den Hellige Ånd. Jf 1.Kor.3,16. Er vi det? Trenger vi renselse? Er det ting i vårt liv som må renses ut? Hvilken plass har Jesus i mitt liv? I ditt? Hva betyr han for meg? For deg? Livsviktige spørsmål.
Når vi leser evangeliene så er det iøynefallende å se at de skriftlærde og fariseerne ikke var opptatt av at de trengte Jesu renselse. Tvert imot. I Luk.18 leser vi til og med om en som takker Gud fordi han ikke er som andre (simple) mennesker.
Igjen spør jeg: Trenger vi Jesu renselse? I Mr 7,15 sier Jesus at «det som går ut fra mennesket, det er det som gjør mennesket urent». Og han konkretiserer i vers 21 – 22: «For innenfra, fra menneskehjertet, er det de onde tankene kommer: utukt, tyveri, mord, hor, griskhet, grådighet, svik, utskeielser, misunnelse, spott, hovmod, vettløshet.»
Jeg vet ikke hvordan du reagerer på disse ordene fra Jesus. For vår natur er det svært nærliggende å distansere seg fra dem. Det smaker oss mye bedre å bagatellisere og bortforklare våre synder. Vi har da så mange gode sider også. Det er behageligere å snakke om dem. Men Bibelen er krystallklar på at i vårt Gudsforhold der skjedde det på syndefallets dag et fall som har ført til en forgiftning av hvert eneste menneske av Adams slekt. Bibelens anliggende er å overbevise oss om dette – og å vise oss at vi trenger en som kan rense vårt hjerte.
Jesus renser bort synden
Da jeg var søndagsskolelærer spurte jeg av og til barna om det var noen av dem som gjorde noe galt noen gang. Da ble det stille. Og jeg var bevisst på at dette ikke måtte bli en offentlig konkret syndsbekjennelse. Men barn kan ha syndserkjennelse. Og ikke minst – de kan glede seg over at Jesus renser bort synden. Jeg velger å tro at det er det Jesus tenker på her, som den dypeste årsak til barnas lovprisning av Herren.
Har du tenkt på at syndserkjennelsen er en gave? Det er den fordi at når vi får se at vi er fortapte syndere i oss selv, da får vi bruk for en som kan rense vekk synden. Da får vi bruk for Jesus, han som kom for å frelse det som var fortapt på grunn av synden.
Spørsmålet: «Hvem er dette?», kan derfor bare besvares rett av dem som har sett – og ser – sin egen syndighet, og som ser at de derfor trenger Frelseren Jesus Kristus.
