- søndag i treenighetstiden – 18. november 2018
Joh 9,1-7.35b-38
Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind. Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham. Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide. Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.» Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden, laget til leire med spyttet og smurte den på mannens øyne. Så sa han: «Gå og vask deg i Siloa-dammen!» Siloa betyr utsendt. Mannen gikk dit og vasket seg, og han kom tilbake seende.
Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut, og da han møtte ham, spurte han: «Tror du på Menneskesønnen?» Han svarte: «Hvem er han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?» Jesus svarte: «Du har sett ham, det er han som snakker med deg.» «Jeg tror, Herre», sa mannen. Og han tilba ham.
I vår kultur er vi opptatt av sammenhengen mellom årsak og virkning. At alt som skjer har en grunn, og ønsker vi oss en spesiell virkning, må vi gjøre noe for det. Denne måten å tenke på brukes ikke bare innenfor fysikken, men også innen psykologi, etikk og religion. Vi kan ofte henge oss opp i årsaken til virkningen. Slik var det disiplene tenkte: Denne mannen er syk. Hva kunne årsaken være. Det virker som om disiplene fant det mest sannsynlig at synd var årsaken til sykdommen, derfor gjensto det å finne ut hvem som hadde syndet slik at det hadde fått denne tragiske virkningen for den blinde mannen. De spurte Jesus.
Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham
Jesus avviser blankt å spekulere i årsaken til mannens tragedie. Han avviser til og med at hans eller hans foreldres synd er årsaken til mannens sykdom. Dermed snur Jesus oppmerksomheten mot løsningen: “Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham.” (v.3). Han sier ikke direkte hva slags gjerninger det er snakk om, men han påpeker at det handler om Guds gjerninger. Disse gjerninger er framlagt som et “arbeid”, som en dag vil ta slutt (v.4). Hovedverset finner vi i vers 5: “Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys”. Dette skal vi komme tilbake til.
Årsak og virkning
Mye kan sies om måten Jesus helbreder mannen på, men virkningen er tydelig, og årsaken er Jesus. Men selv om virkningen er tydelig, finner ikke folk årsaken. Naboer, familie og fariseere prøver ulike teorier for å finne årsaken til en slik virkning. Grunnen mannen selv oppgir, tror de ikke på. Det ender opp med at han blir kastet ut av synagogen, noe som var en stor skam.
Mannen ser og tror
Tro blir et tema da Jesus møter mannen igjen. Troen på selve årsaken til alt: Jesus. Mannen ser og tror. Han faller ned og tilber sin Herre. Selve Guds gjerning er nok nettopp dette: å føre folk til tro med ulike midler og metoder, slik at de ser Jesus.
Er Jesus fremdeles i verden, han som er verdens lys? Den troende menighet er Jesu kropp levende til stede i verden som et klart vitnesbyrd om han som er årsaken til alt.
