Luk 2,40–52
Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham. Hvert år pleide Jesu foreldre å dra til Jerusalem for å feire påske. Da han var blitt tolv år, dro de som vanlig opp til høytiden. Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det. De trodde han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner. Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der. Først etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte. Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.» Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem.
Så ble han med hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte. Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker.
Lesetekster
Jes 49,1–7: Teksten er en profeti om Herrens tjener som skal være et lys for folkeslagene.
Rom 15,4–6: Versene oppfordrer oss til å lære av skriftene så vi kan vise enighet til pris for Gud.
Det er skrevet lite om Jesu barndom og ungdom i Bibelen, noe selv som det kunne vært svært spennende for oss alle å vite litt mer om denne perioden, tatt i betraktning hvem han er. Men de tolv første årene av hans liv er oppsummert i Luk 2,40: «Og gutten vokste opp og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.» De neste 18 årene er oppsummert i Luk 2,52: «Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker.» Mer får vi ikke vite. Men vi har historien om den gang han var tolv år, og ble med foreldrene til Jerusalem. Der får vi også høre om visdommen han var fylt av.
For de som hadde mulighet til det, var det vanlig å reise opp til Jerusalem for å feire påskehøytiden der. Det er ikke sikkert dette var den første gangen Jesus var med, men denne gangen skulle det bli en spesiell påske for Jesu foreldre. Selve høytiden var helt sikkert en flott opplevelser, men da de foreldrene dro hjem ble Jesus igjen i Jerusalem. Tydeligvis reiste Maria og Josef med flere slektninger fra samme sted, og regnet med at Jesus var sammen med noen av de andre barna i følget. Følelsen av krise må ha rammet foreldrene hardt da de først etter en dagsreise oppdaget at sønnen var borte for dem. Det gikk til sammen fire fortvilte dager til, før de fant Jesus igjen. «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.» Maria kan umulig ha sagt dette i et rolig toneleie, men med en blanding av bebreidelse og lettelse.
Egentlig ville de nok Maria og Josef kun ha beklagelse fra Jesus, men han svarte ett eller annet de ikke forstod noe asvaretv han ga dem, var heller en bebreidende forklaring: «Hvorfor lette dere etter meg? Skjønte dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» Allerede som tolvåring hadde Jesus en forståelse av hvem hans Far var. At han var Guds Sønn. «Min Fars hus» brukte Jesus også senere om tempelet, da han jaget ut pengevekslerne og de som solgte der (Joh 2,16). Tempelet var Guds bolig og huset til Jesu Far.
Jesus brukte de fem dagene i tempelet sammen med lærerne der, eller rabbiene som underviste i Guds lov. Det står at han stilte dem spørsmål, men også at han svarte. For de undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte. Dermed må de også ha stilt han ham spørsmål og oppdaget hans visdom,. O og ikke minst undret seg over denden undret de seg over.
Undringen over Jesu visdom fulgte han ham resten av livet. Da han som voksen mann vendte tilbake til tempelplassen for å undervise, undret jødene seg: «Hvordan kan han ha slik kunnskap, han som ikke har fått noen opplæring?» (Joh 7,15). Folk som hørte Jesu undervisning oppdaget at han underviste med myndighet, og ikke slik som de skriftlærde gjorde. Jesus selv forklarte at hans lære kom fra han som hadde sendt ham (Joh 7,16).
Dette er en visdom som ikke er av verden. Paulus skriver i 1 Kor 1,24: «men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom.». Ikke bare var Jesus fylt av Guds visdom, men for oss er han Guds visdom som gir oss kjennskap og kunnskap om oss selv og Gud ved Den hellige ånd. Jesus er nøkkelen til å forstå hele skriften, både GT og NT. Han har vist oss hvem Gud er (Joh 1,18). Han har åpenbart Guds kjærlighet og hellighet på korset, samt Guds makt ved oppstandelsen fra de døde. Ingen visdom i verden kan måle seg med den vi har i Jesus Kristus.
