Matt 20,25-28
Men Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at folkenes fyrster undertrykker dem, og stormennene deres styrer med hard hånd. Men slik skal det ikke være blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være tjeneren deres, og den som vil være først blant dere, skal være slaven deres. Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.»
I år faller 1. mai på en søndag, og vi velger å kommentere prekenteksten som er satt opp på denne dagen – arbeiderbevegelsens dag. Trolig vil det variere fra sted til sted om det prekes over denne teksten eller over teksten som hører til 6. søndag i påsketiden. Det er for øvrig Herrens bønn, gjengitt i Matt 6,7-13.
Vår tekst var tidligere en av tekstene på Olsok-dagen. Og det var ikke vanskelig å trekke linjer mellom Jesu oppfordring til å være alles tjener og Hellig-Olav som ofret livet i kampen for å kristne Norge. Slik ble han en tjener for evangeliet, selv om metodene han brukte neppe hadde vært gangbare i dag.
Jesus-ordene i teksten gjengitt helt likt hos Matt og Mark. Det er tydelig at dette er viktige ord, som ble husket særlig godt i den unge kirken. Ordene ble sagt som en korreks til sinte disipler som hadde hørt moren til to av dem spørre om ikke hennes to sønner kunne sitte på hver side av Jesus, ved bordet i det fullkomne Guds rike.
Midt i denne verdens ærgjerrighet og misunnelse og rivalisering forkynner Jesus sitt program, og rangordningen i det nye Gudsriket. Den som vil være stor der, skal ikke sikte mot de øverste plassene men mot de nederste. ”Den som vil bli stor blant dere, skal være tjeneren deres, ja slaven deres,” sier Jesus. De som stoler makt og rikdom rister på hodet av dette, og sier kristendommen er for pyser. I virkeligheten er det motsatt. Alle som har prøvd å være de andres tjener og slave, frivillig, vet at det krever stort mot og trygghet.
Den tryggheten finner vi ikke i oss selv, den må Jesus gi oss: ”Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.” Det er et av evangelienes kjerneord, på linje m den lille Bibel i Joh ev. Løsepengene på Jesu tid var summen som måtte betales for en mann som ellers var skyldig til døden. Løsepengene Jesus har betalt med å gi sitt eget liv, løser oss ut fra den åndelige død det ville være å leve borte fra Gud.
Hvordan passer dette budskapet inn på 1. mai? Arbeiderbevegelsen på sitt beste betyr solidaritet med, og kamp for, de svake i samfunnet, økonomisk eller på annen måte. Jesus oppfordrer både kirke og arbeiderbevegelse til ikke å søke makt, men være opptatt av å tjene. Hvordan dette gjøres, vil nok arte seg forskjellige i de ulike grupperingene. Kirken har et særlig kall til å følge i Jesu spor, og slik vise, at selv om det i denne verden er nødvendig å bekjempe ondskap og urettferdighet med makt, så må vi ikke slutte å tro og satse på kjærligheten. Slik Menneskesønnen beseiret ondskapen ved å gi sitt liv i tjeneste, og som løsepenge for mange.
