Skjærtorsdag – 6.04.2023
Matt 26, 17-30
På den første dagen i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvor vil du vi skal gjøre i stand til påskemåltidet for deg?» 18 Jesus svarte: «Gå inn i byen, til den mannen dere vet, og si til ham: ‘Mesteren sier: Min time er nær; hos deg vil jeg holde påskemåltid med disiplene mine.’» 19 Disiplene gjorde som Jesus hadde pålagt dem, og de gjorde i stand påskemåltidet.
20 Da det ble kveld, tok Jesus plass ved bordet sammen med de tolv. 21 Mens de spiste, sa han: «Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.» 22 Da ble de dypt bedrøvet, og den ene etter den andre sa til ham: «Det er vel ikke meg, Herre?» 23 Men han svarte: «Den som har dyppet hånden i fatet sammen med meg, han skal forråde meg. 24 Menneskesønnen går bort, som det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om det aldri var født.» 25 Judas, han som forrådte ham, spurte da: «Det er vel ikke meg, rabbi?» «Du har sagt det», svarte Jesus.
Nattverden
26 Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket og brøt det, ga disiplene og sa: «Ta imot og spis! Dette er min kropp.» 27 Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: «Drikk alle av det! 28 For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt. 29 Jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne frukten av vintreet før den dagen jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike.»
Når vi feirer noe, er det som regel for å minnes noe som har vært og kanskje fremdeles er. Vi minnes noe som har fått betydning for nåtiden. 17.mai feires fordi vi fikk grunnloven i 1814, og som gjør at vi fremdeles har selvstendighet og frihet som land. 7.juni feirer vi at vi fikk vår egen konge, og samme kongefamilie regjerer i dag. 8.mai er frigjøringsdagen etter at 2.verdenskrig sluttet, og vi fikk tilbake vår frihet.Julen feirer vi at Jesus ble født og påsken feirer vi fordi Jesus døde og stod opp igjen. Både Jul og påske har fått betydning for livene våre i dag. Hver gang vi feirer gudstjeneste på en søndag, er det fordi Jesus sto opp på 1.dag i uken – søndagen.
Påskemåltidet som vi hører om i teksten i dag, var en slik feiring som jødene brukte til å minnes noe fantastisk som hadde skjedd en gang for lenge siden. Gud befridde folket ut fra slaveriet i Egypt. Hele påskemåltidet er fylt av symboler.
Israelsfolket var forhindret fra å komme til “det lovede land”, som Gud hadde lovet Abraham. For de var fanget i Egypt som slaver og fikk ikke lov til å reise ut fra landet. Gjennom mange mektige gjerninger ble Farao overtalt av Gud til å slippe folket fri. Og det skyndte seg ut i ødemarken og vandret mot “det lovede land”. Første påskemåltidet ble inntatt i Egypt. Påskelammets blod ble strøket over dørene så døden gikk forbi dem. De rakk ikke engang å la brødet heve, derfor spises påskemåltidet med usyret brød – altså brød som ikke er hevet.
Nå sitter disiplene sammen med Jesus og spiser påskemåltid. Vet du hvor de sitter? Joda, de sitter i Jerusalem, hovedstaden i Det lovede land. Men de sitter egentlig utenfor “Det lovede land”. Mange av oss kaller det “himmel” eller “paradis”. Hverken de eller vi hadde mulighet til å komme oss dit, hadde ikke det som skjedde i påsken hendt. Og påskemåltidet som Jesus delte med disiplene skulle forklare alt sammen.
For det første var det dette med Judas. Dessverre er det blitt sånn at veldig få mødre og fedre vil gi sin sønn navnet Juda eller Judas. For det er et veldig fint navn egentlig. Men vi forbinder det med forræderi og svik. Navnet henspiller egentlig på Sørriket Juda i de lovede land, som omfattet Juda og Benjamins stamme. Faktisk den Davids slekt som Messias skulle komme fra. I dette området lå Jerusalem med templet – Guds bolig. Juda – eller det greske: Judas – var hjertet av gudsfolket. Litt rart at forræderen nettopp heter Juda – eller Judas.
Bibelen er ofte slik at den har en dybde i det den sier. Litt av meningen her er at det ikke bare var en person – Judas – som sviktet Jesus. Alle disiplene flyktet fra Jesus og Peter fornektet at han kjente Jesus. Hele folket hadde snudd ryggen til Gud – ja, faktisk alle mennesker. I dette lyset er det Jesus tar et brød, takker, bryter brødet og gir til disiplene. “Ta imot og spis. Dette er min kropp.” Det samme med vinen. “Drikk alle av den. For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt.”
Joh 6,53-56: Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. 54 Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. 55 For min kropp er sann mat, og mitt blod er sann drikk. 56 Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham.
Nattverd kaller vi måltidet som Jesus innstiftet denne dagen. Han gjorde om påskemåltidet til noe nytt. Ikke til en feiring om noe som engang hendte. Men om noe som en gang skal hende. Og som vi allerede nå kan ta imot.
Når vi feirer nattverd ber Jesus oss gjøre det til minne om ham. Det er et måltid der vi minnes det som er: Han som er og lever i dag på tross av at han døde, for han stod opp igjen. Vi feirer det som kommer. Hver den som tror på Jesus skal ikke gå fortapt, men ha evig liv. (Joh 3,16). I tro på ham får vi i nattverden smake Jesu tilgivelse på tungen og får en smak av evigheten som vi har i vente. Utfrielsen fra slaveri under syndens makt og fortapelsens realitet og inngangen inn til det lovede land der Gud skal være midt iblant oss i all evighet.
