12 søndag i treenighetstiden – 28.08.2022
Joh 4,27-30, 39-43
I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han snakket med en kvinne. Men ingen av dem spurte hva han ville eller hvorfor han snakket med henne. Kvinnen lot nå vannkrukken sin stå og gikk inn i byen og sa til folk: «Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?» Da dro de ut av byen og kom til ham.
Mange av samaritanene fra denne byen kom til tro på Jesus på grunn av kvinnens ord da hun vitnet: «Han har fortalt meg alt det jeg har gjort.» Nå kom de til ham og ba ham bli hos dem, og han ble der to dager. Mange flere kom til tro da de fikk høre hans eget ord, og de sa til kvinnen: «Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser.» Da de to dagene var gått, dro Jesus videre derfra til Galilea.
Han så meg og snakket til meg!
Dette avsnittet i Johannes evangelium minner meg om en god opplevelse fra tiden som misjonær i Aserbajdsjan.
En kvinnelig lege var knyttet til vårt arbeid i Normisjons. Etter noen uker i vårt arbeidsfellesskap kom hun en dag med et direkte spørsmål:
Hva er det dere har og ikke jeg?
Hun hadde vokst opp i tiden da Aserbajdsjan var en del av den antireligiøse Sovjetunionen.
Så inviterte min kone og jeg henne hjem til oss i leiligheten i Baku for å lese Bibelen. Vi startet med Johannes evangelium.
Da vi kom til kapittel 4, altså avsnittet der vår søndagenstekst er hentet fra, sa hun: Nå tror jeg, men vi må lese mer. Jeg må ha gode svar når familie og venner spør hvorfor jeg er blitt en kristen.
Og vi fortsatte å lese og samtale.
Så direkte kan Guds Ånd og Guds ord virke.
Dagens tekst er fra den fortellingen som ofte kalles «kvinnen ved brønnen».
Vi er vitne til et møte mellom Jesus og en kvinne, og hvordan hennes vitnesbyrd får konsekvenser for mange.
Jesus og kvinnen møttes i varmen midt på dagen. Hun likte ikke å gå til brønnen på tider der hun møtte folks blikk og leie kommentarer. Hun viste så inderlig vel at livet hennes ikke var blitt slik hun nok hadde drømt om.
Her ligger mitt 1. hovedpoeng fra teksten.
Jesus gikk rett til det som gjorde så vondt i livet. Det leser vi i versene 16-18. I møte med Jesus ble det ikke snakk om vær og vind. Hennes feilsteg i livet ble heller ikke bagatellisert eller snakker bort. Jesus inviterte derimot til en sann samtale som førte til oppgjør og nytt liv. Se vers 29.
Og nytt liv ble det for «kvinnen ved brønnen»
Det 2. hovedpunktet jeg vil ta fram er det som skjedde etter det første møte.
Kvinnen i teksten har vi ikke noe navn på, men hun hørte til folkegruppen samaritanerne. Det er den samme folkegruppen som Jesus ved en annen anledning trekker inn i fortellingen om den barmhjertige samaritan. Denne gruppen var utenfor det jødiske tros-fellesskapet.
Men Jesus sprenger disiplenes og andre godtfolks (og våre?) forestillinger om hva som er rett og rimelig.
Det er menneskers frelse som Jesus er opptatt av.
Gjennom hele kapittel 4 undrer disiplene seg over at Jesus snakker med en samaritansk kvinne. Vers 27.
Og kvinnen er også selv klar over at hun ikke hører med i det gode selskap. Vers 8 i samme kapittel.
Men hun hadde fått hjelp og vet at livet nå er nytt.
Hun var overbevist om at mannen hun hadde møtt var Messias, altså Kristus som det er sagt i vers 25 og 26.
Hun forteller til alle hun møter og hun blir trodd.
Jesus blir invitert til å bli noen dager i landsbyen. Det fører til at enda flere kommer til tro. Både Jesus selv og kvinnen blir lyttet til og trodd.
Og så mitt 3. poeng: der i den lille, støvete og varme landsbyen lød en setning som spredte seg ut over hele verden, «og vi vet at han virkelig er verdens frelser».
Da oppsummerer jeg slik:
– Kvinnen fikk nytt liv, åndelig og sosialt.
– Hennes vitnesbyrd spredte seg til mange på hjemstedet.
– Vitnesbyrdet om at Jesus er verdens frelser har nådd oss og er tilgjengelig for oss i dag.
God søndag!
