Hvis vårt håp til Kristus gjelder bare for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker. Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn.
1 Kor 15, 19-20
Er det så viktig å tro at Jesus stod opp fra de døde, at graven var tom og at Jesus legemlig gikk ut av den? Noen hevder at det som teller, er det Jesus sa og gjorde mens han gikk her på jorden, og at verdien i det å tro på ham ikke er avhengig av at han virkelig stod opp. Det er så mye annet fint vi har fra Jesus som ikke har med hans død og oppstandelse å gjøre.
Slike synspunkter er Paulus helt uenig i. Rett forut for dagens bibelord understreker han mege sterkt at dersom Jesus ikke hadde stått opp fra de døde, er det kristne budskapet intet og vår tro uten mening. Da er vi fremdeles i våre synder, og vi vil gå fortapt uansett om vi tror på Jesus eller ikke.
Han konkluderer her ved å si at om vi vil tro på ham uten hans oppstandelse fra de døde, er vi de ynkverdigste av alle mennesker. Da er troen et håp bare for dette livet, og det er som kjent kort og usikkert. Det vi trenger, er en som kan stille opp når dette livet er over, og gi oss håp for evigheten.
Da kan Jesus, nettopp fordi han stod opp fra de døde. Han er førstegrøden av dem som er sovnet inn. Det betyr at han er den første som høstes inn til evig liv. Hans oppstandelse betyr starten på innhøstingen av dem som har satt sitt håp til ham. Vi har altså ikke en ynkelig tro, men en seier viss tro som gir håp både for dette liv og for evigheten. Jesus lever!
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
