De sa til hverandre: «Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?»
Luk 24, 32
Dersom Jesus lever, må det være mulig å merke det. Dersom han vil oss noe, må det være mulig å forstå at han taler til oss. Samtidig er dette vanskelig å få skikkelig tak på. Mange av dem som sier at Jesus talte til dem og gav dem beskjed både om dette og hint, er det god grunn til å være skeptisk til. Egne ønsker og innskytelser kan så lett forveksles med Guds tale.
Var det noen som virkelig opplevde at Jesus talte til dem, var det de to disiplene som var på vei til Emmaus den dagen Jesus stod opp fra de døde. Han kom og slo følge med dem og talte med dem. Det merkelige er at de ikke forstod hvem de snakket med. De kjente ham rett og slett ikke igjen, før de fikk se ham bryte brødet, altså så ham i en rolle de kjente.
Og likevel, da de hadde forstått hvem han var, og ikke så ham lenger, erkjente de at det hadde skjedd noe med dem mens han talte med dem på veien. De hadde kjent en brann i hjertet. Det skjedde da han åpnet skriftene for dem og forklarte dem hva de sa om ham. Da kjente de brannen, og etterpå forstod de hva det var. Det var levende tale av den oppstandne gjennom Guds ord.
Dette er vi mange som kan fortelle om. Når Ordet om Jesu død og oppstandelse ble forkynt klart og sentralt, merket vi at Jesus selv kom og møtte oss som den levende og vi forsto at han vil gå sammen med oss på livsveien. Gi derfor dette ordet rom og la Jesus sette hjertet i brann.
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
