Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn.
Gal 4, 4-5
Å stå under loven burde i og for seg være en grei plass å stå. Det betyr at vi står under forpliktelse til å følge Guds lov. Vi står alle under mange lover, både skrevne og uskrevne, som uttrykk for det ansvar vi har overfor hverandre og samfunnet. At vi også står ansvarlige overfor Gud, burde være selvsagt. Det gjør vi fra fødselen av, for det er jo ham som har gitt oss livet. Vi er derfor født under loven.
Men dette er vårt største problem. Vi skulle ha vært Guds frie barn og levd fritt i samfunn med vår himmelske Far etter hans gode vilje. Slik er det bare ikke. Vi er blitt fanget i vårt eget opprør mot Gud og har mistet barnekåret. Dermed blir livet under loven et trelleliv.
Derfor kom Gud til oss som et barn, får vi vite her. Han ble født av en kvinne som også var under loven, altså under de samme forpliktelser på Guds vilje som oss. Det er likheten, og den er slående. Men enda mer slående er forskjellen. Han som kom slik, oppfylte loven til punkt og prikke. Nettopp derfor kunne han gå inn under våre kår. Ved å gi sitt liv for oss kjøpte han oss fri fra fangenskapet vi hadde rotet oss inn i, og åpnet vei for oss til å bli Guds frie barn.
En av oldkirkens fedre har uttrykt det på denne måten: “Jesus måtte være helt og holdent menneske, for bare et menneske kan sone menneskers synd. Men han måtte også være helt og holdent Gud, for bare Gud kunne gjøre det og komme fra det med livet i behold”. I takknemlighet for at Jesus ble født under loven, kan vi få glede oss over barnekår hos Gud.
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
