Vi gikk oss alle vill som sauer, hver tok sin egen vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham.
Jes 53, 6
Det er så lett å rote seg bort underveis på livsvandringen, slik at livet blir noe helt annet enn det vi hadde tenkt. Mange tragiske livsskjebner forteller om det. Det er mange det er inderlig synd på når vi ser hvordan deres liv ble. Det kunne blitt så helt annerledes.
Selv om ikke alle opplever å fare vill så synlig og tragisk, er det mangt som kunne ha vært annerledes. Vi valgte feil og drog av sted i gal retning. Det er synd, og derfor er det synd i oss. At vi sammenlignes med sauer, skulle i så måte passe bra. Sauer er uskyldige dyr, men som forviller seg lett, og da er det synd på dem.
Bildet i profetordet minner ikke bare om dem som uskyldig gikk feil. Det handler om barn som har gjort noe galt, og som løper i alle retninger for å komme seg unna. En står igjen, og han får hele skylda. Han må ta støyten for alle dem som løp sin vei. Det er noe slikt som beskrives her, med en svært viktig forskjell. Han som ble stående igjen, og som ikke løp sin vei, var den eneste uskyldige.
Slik beskrives Jesus her. Herren lot skylden til dem som løp i alle retninger, rammes ham. Men da burde de som hadde løpt, komme tilbake og takke ham for det han gjorde, og så burde de love at de ikke ville løpe fra ham mer. Selvsagt er det ydmykende å komme tilbake etter en slik flukt, men det er den eneste vei til trygghet, for vår skyld kan vi ikke løpe fra. Derfor trenger vi en som kan gjøre den opp.
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
