Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.
Luk 1, 30-31
Mer enn sju hundre år etter at Akas fikk høre om tegnet på at Herren er med sitt folk, skjedde det noe i en liten landsby i Galilea. En tenåringsjente fra Naraset fikk englebesøk. At hun ble forskrekket og undret seg over det engelen sa, er ikke rart. Hun hadde trolig ikke hørt om Akas, og hun hadde neppe noen gang tenkt at hun skulle stå i sentrum for det Gud skulle gjøre til folkets frelse.
Budskapet til henne var at hun hadde funnet nåde hos Gud. Å finne nåde er å bli behandlet på en måte en ikke fortjener. Nåden er Guds under i et menneskes liv. Men i første omgang var det ikke så lett å få øye på. For en tenåringsjente som ikke var gift, var det neppe særlig nådig å få høre at hun skulle føde en sønn. Hva ville folk omkring henne si?
Men så følger beskjeden om hva hun skal kalle barnet: “Du skal gi ham navnet Jesus.” På den tiden betydde navn noe spesielt. Det hadde mening og uttrykte noe som preget personen. På en helt spesiell måte måtte det gjelde et navn som ble gitt ved en engel.
Barnet fikk navnet med rette: Gud med oss! Gud hadde ikke glemt sitt løfte til Akas og Juda. I Jesus fra Nasaret møter vi Guds frelsestegn. I ham er Gud selv kommet til oss for å ta seg av oss. Og hver den som tror på ham, skal få leve i den visshet: Gud er med meg. Jeg er ikke alene i møte med de fiender som truer livet mitt.
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
