Lytt til dette, Job! Stans og erkjenn Guds under!
Job 37, 14
Det går an å kjøre en strekning flere ganger uten å legge merke til hva en passerer. En dag var jeg passasjer på en strekning der jeg ferdes nesten daglig. Da oppdaget jeg at det er mye mer å få med seg på den strekningen enn det jeg så langt hadde oppfanget. Som sjåfør var jeg så konsentrert om veien at jeg ikke la merke til det.
Det går ann å ferdes på livsveien uten å legge merke til noe særlig underveis. En ser det en selv skal gjøre for å komme noenlunde velberget gjennom, men oppdager ikke dem og det man passerer. Når en kjører bil, kan en slik konsentrasjon være bra, men på livsveien kan den gjøre livet uutholdelig.
Job ble bedt om å stanse opp og legge merke til Guds under. Det var betimelig. Han hadde gode grunner til å se ned eller bare stirre rett framfor seg så mye som han hadde mistet. Men om han løftet blikket, skulle han få se annet og mer. Han skulle få se Guds øye på om han var villig til å se, både i naturen og i menneskelivet, under som vitnet om Guds storhet, godhet og omsorg.
Kanskje trenger du å stanse opp i dag, og se noe som du ikke har sett på lenge, Guds under. Gi deg god til, og la det du ser, skape ny frimodighet.
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
