Herren er min kraft og min styrke, han er blitt min frelse. Han er min Gud, ham vil jeg prise, min fars Gud, ham vil jeg opphøye.
2 Mos 15, 2
De fleste av oss kjenner fra tid til annen på at kreftene ikke strekker til overfor dagens mange utfordringer. Det var så mye mer vi skulle ha gjort, så mye i livet vi skulle hatt mer styrke til å bære. Ikke merkelig at kraft og styrke ofte blir nevnt når noen ber om forbønn med tanke på å løare sin livssituasjon.
Da kan det være godt å stanse ved et ord som dette. Moses taler om kraft og styrke som han har fått. Slik sett er det et vitnesbyrd om svar på den bønnen vi ofte ber. Men legg merke til hvordan han har fått svar. Han forteller ikke at han er blitt kraftigere eller sterkere, slik vi kanskje tenker at svare på bønnen må være.
Bakgrunnen for Moses lovsang er noe underlig som har hendt ham og hans folk. De hadde stptt på bredden av Rødehavet og sett den mektige egypterhæren nærme seg. Overfor den hadde de opplevd seg totalt hjelpeløse og avmektige. I sin fortvilelse hadde de ropt til Gud, og han hadde svart, men ikke ved å gi dem kraft og styrke til å overvinne fiendens hær. Nei, han ba dem være stille, så skulle han stride for dem, 2 Mos 14, 14. Havet delte seg, og folket kunne gå over. Bak seg så de overmakten forsvinne i havet. Svaret på deres rop var ikke at de fikk kraft, men at Herren viste sin styrke.
Det er det som menes med at Herren er vår kraft og vår styrke. I vår makteløshet og svakhet svarer han ikke med å fylle oss med kraft og og styrke, men ved å vise isn kraft. Han hjelper og bærer oss igjennom det som vi føler oss svake overfor. Det er det Moses gir uttrykk for når han sier at Herren var den som berget ham. Det er ikke kraft og styrke vi trenger, men redning. Og det er rening Gud gir oss i Jesus kristus.
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
