Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.
Joh 1, 11-12
Det er ikke bare det vi sier som bestemmer meningen, men hvordan vi sier det. Slik er det også med Guds ord. Hvordan det blir lest for oss, er med å bestemme hvordan vi forstå det. Et godt eksempel utgjør den tredje setningen i dagens bibelord. Den kan leses på tre forskjellige måter. Uansett lesemåte handler det om det samme, nemlig om hvem som får retten til å kalles Guds barn, men forståelsen varierer med lesemåten.
Vekten kan legges på alle. Dermed er det sagt at retten til barnekår hos Gud er åpen for alle mennesker. Evangeliet er ikke forbeholdt noen få som har gjort seg fortjent til det.
Vekten kan legges på tok imot. Dermed sies noe avgjørende om det å få del i evangeliet. Det er en gave som tilbys oss og som vi får del i ved å ta imot den. Her teller ikke fortjeneste og egen innsats. Men gaven må tas imot. Ellers får vi den ikke.
Likevel er det en tredje lesemåte som får frem selve hovedpoenget i det glade budskap om å få rett til å bli Guds barn. Det skjer når vekten legges på ham. Kan vi med rette kalle oss Guds barn, er det fordi vi har tatt imot ham. Jesus kom for å bringe frelse til alle mennesker, og det er ham som gjør det mulig for oss å bli Guds barn. legges trykket på det han har gjort og gjør for oss, trenger ingen å misforstå budskapet fra Gud til oss og miste retten til å kalles Guds barn.
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
