Min rettferdige skal leve ved tro;
men trekker han seg unna,
har min sjel ingen glede i ham.
Men vi er ikke av dem som trekker seg unna og går fortapt; vi er av dem som tror og berger sin sjel.
Hebr 10, 38-39
Den som intet våger, intet vinner. Vi sier det slik, men vi lever ikke alltid etter det. I alle fall gjør vi det ikke på det åndelige område. Mange er opptatt av om de skal våge å tro. Det står for dem som noe dristig. Tenk om det skulle vise seg at troen ikke holder, eller at det de trodde på, bare var en illusjon! Mange våger ikke å tro fordi det vil føre til forandringer i måten å leve på. Dermed kommer et annet uttrykk til hjelp: Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får!
Hebreerbrevets forfatter snur dette opp ned. Det er bare ved å våge at vi vinner. Den som ikke gjør troens vågestykke, tapte alt. Det heter fortapelse. Vi har på det åndelige område ingenting å vinne ved ikke å våge. Ja, står det her: Det er bare ved å tro at vi i det hele tatt kan leve. Da taler han om det liv som aldri tapes, men som varer evig.
Derfor er det å ikke tro det mest vågale av alt. Det er det samme som å sikre seg ved ikke satse på noe, og dermed regne med å stå på den trygge, velkjente grunnen. Den grunnen skal en dag svikte. Alt det vi holder oss til her, skal bli borte. Vil vi ikke gjøre troens sprang, taper vi alt. Motsetningen til det å gjøre troens sprang er å trekke seg tilbake, vike unna Guds tilbud om frelse, og dermed miste muligheten til å berge livet.
Den som ikke våger troen, taper livet. Det er budskapet fra Guds ord til oss. Det er bare en grunn som er trygg, og det er troens grunn. Det er bare en måte å berge livet på for evig, og det er å satse i tro på ham som gav oss det.
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
