6 Søndag i treenighetstiden – 04.07.2021
Matt 16,13-20
Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?» De svarte: «Noen sier døperen Johannes, andre Elia og andre igjen Jeremia eller en annen av profetene.» «Og dere», spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Simon Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Jesus tok til orde og sa: «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen. Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.» Så påla han disiplene ikke å si til noen at han var Messias.
Beskrivelsen Jesus stort sett brukte på seg selv, var “menneskesønnen”. Når Jesus her spør hvem folk sier Menneskesønnen er, kan vi tenke at Jesus lurer på hva folk sier om seg. Nå er det ikke sikkert at Jesus spør om hva folk tenker om ham selv. For “Menneskesønnen” var en skikkelse som folket ventet på. Menneskesønnen er beskrevet i Daniel 7, som den Høyestes hellige. Han skulle få herskermakt, ære og rike. Alle folk og nasjoner og tungemål skulle tjene ham. Derfor kan det være at Jesus spør hvem folk venter på. Hvem er det folk tror er den store kongen – den Høyestes hellige?
Forslagene er mange. De fleste foreslår Guds profeter. Enkelte tror det er døperen Johannes, som hadde fått stor betydning på Jesu tid. Selv i dag kan vi se opp til personer eller idoler som har levd eller som lever. Se på dem som forbilder eller “konger”. Få eller ingen av dem vil ha spesiell innvirkning på våre liv. Enten fordi de er døde og hører til fortiden, eller fordi de ikke er en del av vår hverdag.
Etter å ha spurt hvem folk “venter på”, stiller han spørsmålet til disiplene: “Hvem sier dere at jeg er?” Svaret kommer fra Peter: “Du er Messias, den levende Guds Sønn.” I en enkelt setning plasserer Peter Jesus inn i Skriftens profetier om Guds salvede frelserkonge. Menneskesønnen som skulle herske over alle jordens folk til evig tid, er Jesus.
Jesus responderer med å si at Peter er salig – lykkelig. For han har fått åpenbart dette. Han kan ikke ha kommet fram til dette uten hjelp. Far i himmelen lot Peter få se hvem Jesus er. Slik er det fremdeles. I Johannes 6,44, sier Jesus:
“Ingen kan komme til meg uten at Far som har sendt meg, drar ham, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.”
For å se hvem Jesus er, trenger vi en åpenbaring. Vi trenger å få øynene åpnet. Vi kaller det “tro”. En gave Gud gir som åpner øyne og gir tillit til ham som er kommet med frelse og evig liv. Tro skaper bekjennelse til Jesus – bekjennelse om hvem han er.
Jesus vil bygge sin kirke på Peter – det vil si på Peters bekjennelse til seg. Og dødsrikets porter vil ikke få makt over denne kirken. Igjen får vi henvisning til Menneskesønnen som hersker i et evig rike. Selv ikke døden kan sette grenser for dette riket. Han er også Herre over døden.
Tilgivelsen er fokus for himmelens nøkler. Utgangspunktet for alle mennesker er at veien inn til Herren og hans rike er stengt på grunn av vår synd. Nå får kirken som er bygget på bekjennelsen til Jesus som oppgave å forvalte Guds nåde. Kirken skal være vitner om Jesus som frelser – og løse de som er bundet og fortapt. Gjennom kirken tilbyr Herren nåden. De som ikke tar imot, forblir bundet og fortapt.
At Jesus til slutt forbyr disiplene å fortelle at han var Messias, handler om at timen ennå ikke var kommet. Snart skulle han likevel bli dømt til døden for nettopp å være åpen om dette.
