4 Søndag i Påsketiden – 25.04.2021
Joh 13,30-35
Da Judas hadde fått stykket, gikk han straks ut. Det var natt. Da han var gått, sa Jesus: «Nå ble Menneskesønnen herliggjort, og Gud ble herliggjort gjennom ham. Og er Gud blitt herliggjort gjennom ham, skal Gud også herliggjøre ham, og gjøre det snart. Mine barn! Ennå en liten stund er jeg hos dere. Dere skal søke meg, men det jeg sa til jødene, sier jeg nå til dere også: Dit jeg går, kan dere ikke komme. Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.»
Teksten i dag bringer oss tilbake til den siste samlingen Jesus hadde med disiplene. Judas har også fått en siste sjanse til å angre sitt forsett om å angi Jesus. Men han velger ulykkeligvis mørket framfor lyset. Han går ut i natten. Han varsler Jesu motstandere, og de kommer til å slå til. Dermed er «sperrehaken løst ut, maskinen satt igang, den som ikke skal stanse før den har knust Jesus».
Da sier Jesus noe underlig: «Nå er Menneskesønnen herliggjort». Hva mener han med det?
La meg sitere Bo Giertz:
«Det avgjørende er at han blir herliggjort ved å gi sitt liv i døden, ved tilsynelatende å bli utslettet, som hvetekornet i jorden. Slik blir Gud «herliggjort i ham». Gud, som kunne dømme verden, stiger i stedet ned på jorden i Sønnens skikkelse, og dør for den onde verden. Og når Sønnen nå gjør dette, skal Gud «herliggjøre ham i seg selv» ved å oppvekke ham og sette ham på sin høyre side. Og det skal han gjøre ganske snart. Dette er det egentlige innholdet i de hendelsene som nå er utløst, det som for verden later til å være et blodig voldsdrama. I selve verket er det Guds herlighet som bryter fram.»
Her får vi altså se inn i Jesu guddommelige kjærlighet. Han gir livet sitt inn i døden, til ufortjent straff, som stedfortreder for oss, rammet og knust av Guds vrede. Guds kjærlighet – til oss, fører Sønnen inn under Guds hellige vrede – for oss.
Dette er et gledesbudskap for hver og en som har gått konkurs på selvforbedringens vei, altså innsett at en slik person som meg aldri har et fnugg av sjanse til å nå den himmelske herlighet i egen kraft! For slike er det sentrale ordet i v.34 og 35: «Som jeg har elsket dere». Disse forstår at skal vi ha noe mulighet til å elske hverandre – eller – skal vi ha noe innsikt i hva det er å elske hverandre på guddommelig vis, så må vi få den guddommelige kjærligheten av han har gitt sitt liv i vårt sted!
Her synes jeg det er nyttig å reflektere over det faktum at Gresk, som er grunnspråket NT er skrevet på, har en mye større ordrikdom enn norsk. De har beskrevet 5 forskjellige typer kjærlighet: 1. Storge = Ømhetskjærlighet, dvs kjærlighet mellom foreldre og barn – familiemedlemmer. 2. Phileo = Vennskapskjærlighet. 3. Eros = romanse /kjødelig. 4. Xenia = Gjestekjærlighet – kjærlighet til gjester. 5. Agape = Guddommelig kjærlighet.
Det er denne siste – Agape-kjærligheten – Jesus taler om i v.35. Og det er viktig å merke seg at i motsetning til de andre kjærlighetstypene, som – når forholdene ligger til rette – kan springe ut av ethvert menneskes hjerte, så kan ingen av oss konstruere Agape-kjærligheten av seg selv! Den kan vi bare få – av HERREN – ufortjent av nåde !
Dette gir mening til det Johannes sier i 1.Joh. 4,19: «Vi elsker, fordi han elsket oss først.»
