Da våre 4 barn var små, opplevde vi en spesiell velsignelse. Denne vinteren hadde vi en gammel bil som var svært usikker på vinterføre, og jeg hadde lang vei til jobb. Vi bekymret oss ikke, men la det i Guds hender sammen.
Da kom et eldre ektepar vi kjente og sa de ønsket å velsigne oss med å gi oss sin gamle bil. Etter en stund i samtale og bønn tok vi imot bilen, og barna kalte den “Velsignelsen”. Vi kjørte rundt i velsignelsen en tid og da ting la seg til rette for at vi kunne kjøpe oss en bil som alle kunne få plass i kunne vi gi bilen tilbake. Og den ble til ny velsignelse for familien til de gamle.
“Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk.” (Fil 4,6)
Mary Anette Skaaheim
