En kvinne er alvorlig forelsket i en mann. Men kjærligheten er ikke gjensidig. Han flytter utenlands og hun aner ikke hvor han befinner seg. Men denne kvinnen gir seg ikke så lett. Hun vil møte sin elskede. Etter en endeløs rekke telefoner og brev får hun sporet ham opp og får møte ham hun har så kjær.
Slik denne kvinnen leter etter sin kjære, slik leter Gud etter de han har mistet som han elsker. De var ham nær en gang men så forsvant de og dro sin vei. På mange måter oppsøker Guds hjerte disse mennesker for å dra de inn til seg. Har du merket dette i ditt liv? Gud er hele tiden på leting etter de barn han har mistet. Hva mener dere? Når en mann eier hundre sauer, og én av dem går seg bort, lar han ikke da de nittini være igjen i fjellet og går på leting etter den som er kommet bort? (Matt.18,12) Stadig kommer han, banker på døren hos den fremmede, et drypp nå og et drypp da av hans farskjærlighet.
Håpet er at den bortkomne skal forstå og gripe denne kjærligheten som ikke kan rommes i ord. Det er et uopphørlig bergingsarbeid for evigheten. Og skulle han finne den, sannelig, da ville han glede seg mer over denne ene enn over de nittini som ikke var kommet bort. Slik vil heller ikke den himmelske Far at en eneste av disse små skal gå tapt. (Matt.18,13-14)
Gjenfinningens glede er en av de aller største gleder. Den som elsker leter etter den ene. Gud ser ikke på massene. Han er på leting etter den ene, nemlig deg.
Andakt av Ivar Vik fra boken “En Ild som skal spres”
