I Matteus 28:19-20 kan vi lese om det oppdrag Gud har gitt oss. Vi skal frelse de ufrelste! Da jeg fikk høre dette første gang ble jeg stresset og umotivert. Jeg tenkte rett og slett at noen andre kunne ta seg av det, for det trengte ikke jeg å gjøre. Senere kom jeg over en som ikke var frelst, men som jeg er glad i, og som jeg derfor unner så mye godhet og kjærlighet som jeg har fått gjennom min tro. Dette gikk ikke den veien jeg hadde tenkt meg. Det var vanskeligere enn jeg trodde. Ordene som kom ut fra munnen min var ikke helt som planlagt. Alt ble bare feil. Ønsket var så inderlig at det føltes som en overbevisning, og det var ikke slik det skulle være!
Evangeliet er et mysterium, det er Guds skjulte visdom. Jeg klarer ikke å gjøre dette alene. Det er Gud som faktisk er Frelseren, ikke meg. Jeg er bare en del av et stort legeme, Guds hjelpemiddel. Det jeg kan gjøre for å oppnå oppdraget er å be og velsigne de ufrelste, tilgi dem og å elske dem, og heller la Guds Ånd og kraft gjøre resten av arbeidet.
“For Kristus har ikke sendt meg ut for å døpe, men for å forkynne evangeliet, og det ikke med talekunst og visdom, så Kristi kors ikke skal miste sin kraft. For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst er det Guds kraft.” 1.Kor 1, 17-18
Hilsen
Cathrine Skaaheim
