Vi får så mye sosialt, visuelt og psykisk press. Tankene kommer fra sammenlikning, sjalusi og misunnelse, og dette skaper usikkerhet, misfornøydhet og lite takknemlighet. Et lite ord kan virke som det største og ødelegge gode tanker om seg selv og andre. Og det trengs flere oppbyggende ord enn nedbrytende ord, pluss en hel del overbevisning, for at man skal føle seg godt, bra og fin.
Gud ser deg, den nakne deg, den mest sårbare deg, uten noe slags maske eller fasade. Han vet hvem den egentlige deg er. Likevel elsker Han deg høyere enn noen andre. Da Gud skapte verden, synes Han alt ble svært godt. Han skapte jorden, dyrene, plantene og menneskene og mente det var godt. Han skapte deg fordi Han ville at du skulle være akkurat deg, med ditt utseende, ditt sinn, dine egenskaper og dine talenter. Hvor kjedelig hadde ikke verden vært hvis alle var like? Akkurat den du er, og akkurat den jeg er, er svært godt, tenker Gud. Hvem andre kan overgå Hans mening om deg når det er Han som har skapt oss? Bruk den du er for den du er. Elsk deg selv som den du er. Da ærer du også Gud i samme slengen.
“ I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt, til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil. I kjærlighet og etter sin egen gode vilje avgjorde han på forhånd at vi skulle få rett til å være hans barn ved Jesus Kristus, til lov og pris for hans herlighet og nåde som han overøste oss med i ham som han elsket så høyt” Efeserne 1,4-6
Hilsen
Cathrine Skaaheim
