3. søndag i treenighetstiden 30. juni 2019
Mark 10,13-16
De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det, ble han sint og sa til dem: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.» Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem.
Det gjelder å lytte på «det himmelske London».
Guds rike er kommet nær. Det har nådd oss med sin ytterste spiss. «De himmelske tropper har gått i land». Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.
Guds rike? Der Gud rår, der Jesus er konge, der ingen kjenner synd, død, smerte, savn, for Gud er alt i alle. Der lovsangen og tilbedelsen aldri opphører. Lysets rike.
Det riket kommer. Vi ber om det i Fader Vår. Og en dag er det her, fullt og helt. «Fredens morgen uten skyer bryter inn» Endelig!
Men dette himmelske riket er kommet nær, den gang ved at Jesus sto midt i blant dem. Men nå også, gjennom evangeliet, kirken, du som tror, Åndens kraft. Gjennom dette står Jesus fortsatt midt i blant oss. Kirken er verdens Normandie.
Og også nå kan vi bli berørt av Guds rike, få del i det, bli borger av det.
Hvordan?
Jesu sensasjonelle svar er, og ulikt alle andre religionsstiftere eller religiøse bevegelser: Ved å bli som barn.
Barn kan ta imot Guds rike!! Guds rike er nettopp for barna, og for de som har barnets sinn.
Skal snart svare på hvorfor det er slik, men la meg først si at jeg jo blir litt rystet over at kanskje alt mitt strev er fånyttes.
For det var jo spebarn! De ble båret til Jesus. Ikke for at Han skulle preke for dem, for de forsto ikke noe, men for at Han skulle røre ved dem!
Altså, i denne sammenhengen, når det gjelder å ta imot Guds Rike, hjelper det ikke å kunne noe og forstå noe. Eller å være religiøs, moralsk, rettskaffen. Eller for å si det slik de fleste sier det: Være god nok.
Ta imot Guds rike som et lite barn!?
Hva er det med barnet? Med det lille barnet?
Det er hjelpeløst.
Og fordi det er hjelpeløst, kan det ta imot. Hjertet er åpent. Barnet er fattig, det eier ikke noe annet enn hva det får ta imot. Og sier Jesus, barnet kan ta imot.
Vi må altså ikke snu dette på hodet, det er barnet som kan ta imot Guds rike, ikke vi. Barna må ikke bli som oss, vi må bli som dem!
Vi må ta imot Guds rike. Det kommer til oss som en gave. Som en perle, som en skatt. Den som virkelig får se hva det dreier seg om, er villig til å gi alt på båten for å få tak i dette han har fått se. Men vi må ta imot. En er ikke automatisk en borger av Guds rike fordi om en er nordmann og bor på Frommestad. Ikke automatisk fordi om en er døpt med kristen dåp en gang heller, for vi må fortsatt ta imot i tro som barn, det som dåpen skjenket oss, nemlig Jesus selv. Vi må være i mottagende modus hele livet.
Og Jesus setter faktisk opp et advarselskilt. Tar vi ikke imot Gudsrike på denne barnemåten, kommer vi ikke inn i det. Det er en voksende trend i vestlig kirkelig sammenheng at det lukkes opp for alle til slutt. Det lukkes opp for alle som ikke brydde seg, for det var visst noe godt på bunnen allikevel. Men det sier ikke Jesus, Guds Rike lukkes opp for de som tar imot det som et lite barn.
Skal vi si det også på en annen måte: Jesus så på sine disipler og så sa han, «salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres». Fattig i ånden, da er du som et lite barn. Da er det slik i møte med Guds rike, at på bunnen av ditt liv er du bare en fattig tigger, så skal Guds rike bli ditt, så må du bare få det. Gratis og ufortjent.
Da er bidraget ditt bare ei tom hånd, et fattig, men åpent hjerte. Da er troen helt underordet, det er gaven som teller. Men den er den samme for alle, med stor eller liten tro, alle får det samme. Guds rike. Det også kalles nåde.
Så vil du gjøre deg liten, liten som et lite barn, så kan du få alt.
Se jeg står for døren og banker sier Jesus, om noen hører min røst og åpner døren, da går jeg inn til Ham.
Det er aldri min fattigdom som hindrer meg i å få del i Guds rike, det er min rikdom. Å gjøre seg liten, innse at på bunnen av livet er jeg en tigger, det kalles av Jesus for å vende om. Det er å innse at jeg er ikke rik, alle mine prosjekter er egentlig falitt, men jeg kan få vende om, og så bare ta imot Hans prosjekt som aldri går konkurs.
Dere barnekristne, himmelriket er deres!
