Prekentekst: Luk 1,5-17
I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. Begge var rettferdige for Gud og levde uklanderlig etter alle Herrens bud og forskrifter. Men de var barnløse, for Elisabet kunne ikke få barn, og begge var nå langt oppe i årene.
En dag gjorde Sakarja tjeneste som prest for Gud, for turen var kommet til hans vaktskift. De kastet lodd, som skikken var blant prestene, og det falt på ham å gå inn i Herrens tempel for å ofre røkelse.
Mens ofringen fant sted, sto hele folkemengden utenfor og ba. Da viste en Herrens engel seg for ham på høyre side av røkelsesalteret. Sakarja ble slått av redsel da han så dette. Men engelen sa til ham:
«Frykt ikke, Sakarja! Din bønn er blitt hørt. Din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes.
Han skal bli til glede og fryd for deg, og mange skal glede seg over at han er født, for han skal være stor i Herrens øyne.
Han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og helt fra mors liv skal han være fylt av Den hellige ånd.
Han skal få mange i Israel til å vende om til Herren, deres Gud.
Han skal gå i forveien for Herren med samme ånd og kraft som Elia, for å vende fedrenes hjerter til barna og gi ulydige det sinn som rettferdige har, for å gjøre i stand for Herren et vel forberedt folk.»
Denne dagen har fått 3 tekstrekker med de nye tekstrekkene. Det gjenstår å se om dette vil bidra til en sterkere markering av Jonsok i kirken. For de fleste er det vel helst Sankthansaften eller Midtsommer som feires, med bål og samlinger.
Jonsok, av Jonsvaka, våkenatten før St. Johannesdagen er minnedagen om døperen Johannes’ fødsel. Dagen var helligdag i vårt land fram til 1770, og er en av få helligdager som overlevde reformasjonen. På vår del av kloden står sola på det høyeste ved Jonsok, en god påminnelse om det sterke og flammende lyset døperen var i Guds frelseshistorie.
I dagens tekst får den forskrekkede presten Sakarja høre fra en engel hvilken stor sønn han skal bli far til. Svaret på bønnene om en sønn kommer sent, Sakarja og Elisabet har vel for lengst forsont seg med at de ikke skulle bli foreldre. Men så griper Gud inn, og Sakarja og Elisabet får oppleve det samme som stamfaren Abraham og hans Sara. Deres sønner, Johannes, og lenge før ham Isak, får en særlig plass i Guds plan og historie. Isak er den første, i Gudsfolkets historie i den gamle pakt, Johannes den siste. Når den neste løftessønnen fødes, er det Sønnen selv, Jesus, og en ny pakt. Da er det en kvinne i motsatt enda av livsløpet som kalles, en som ennå ikke har vært sammen med en mann.
Johannes sammenlignes likevel ikke med Isak, men med profeten Elia. Johannes skal være av samme kraft og ånd, varsler engelen. For Johannes skal være profet for Herren, som Elia var det, og forberede folket på Frelseren som skal komme.
Jesus bekrefter senere døperens storhet, Matt 11,7-14. Selv er døperen beskjeden på egne vegne, Joh 1,19-28; 3,22-30, men desto tydeligere i henvisningen til han som kommer etter ham, se f eks Luk 3,15-17. Til forskjell fra mange i vår egen tid er døperen trygg på sin plass og oppgave, han henter den fra Ham som han er sendebud og profet for; Jesus Kristus.
