4 søndag i adventstiden – 18.12.2022
Luk 1,46-55
Da sa Maria:
«Min sjel opphøyer Herren,
og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom.
Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
for store ting har han gjort mot meg,
han, den mektige; hellig er hans navn.
Fra slekt til slekt varer hans miskunn
over dem som frykter ham.
Han gjorde storverk med sin sterke arm;
han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.
Han støtte herskere ned fra tronen
og løftet opp de lave.
Han mettet de sultne med gode gaver,
men sendte de rike tomhendte fra seg.
Han tok seg av Israel, sin tjener,
og husket på sin miskunn
slik han lovet våre fedre,
Abraham og hans ætt, til evig tid.»
SE!
Eller SJÅ! Som jeg ville sagt på min dialekt. Det er en velsignelse at vi er skapt med øyne og evnen til å se. Og mye vakkert ser vi i naturen og i omgivelsene våre. Men det er også noe som heter hjertets øyne. «Må han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til» Ef.1,18. Maria ser nok med hjertets øyne. Hun, gravid med Jesus, utbryter i sin lovsang: «Og se, -» Hun ser hvem Gud er og hva han har gjort.
Jeg vil gjerne at Gud sender lys til hjertets øyne nå i adventstida. Så kan vi fryde oss og glede oss over frelsen sammen med Maria. Slik som gjeterne på marken fikk beskjed fra engelen om ikke å frykte men gå og se. Slik som de vise menn ble fylt av jublende glede da de så stjernen.
Moren min sendte med «mangellapp» til legen når faren min skulle på helsesjekk. Hun skrev: Han ser dårlig og hører dårlig. Legen svarte med humor: Han ser og hører det han vil se og høre. Når det gjelder oss, og hva vi ser i disse førjulstider, så handler det kanskje om hvor vi har fokus. «Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den hellige ånds kraft.» Rom. 15,13.
