Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre.
Joh 13, 14-15
Hvem er størst blant oss? Vi tenker på dem som er høyt plassert, og som har mulighet og vilje til å utøve makt. De som kan bestemme over andre, og har andre til å utføre det de befaler.
Jesus skjulte ikke sin høye stand. Han visste at han kom fra allmaktens trone, og at han igjen skulle få all makt i himmel og på jord. Disiplene gjorde rett i å kalle ham Mester og Herre, for han var og er det.
Derfor ble disiplene så forundret da han den siste kvelden før han ble korsfestet, vasket føttene deres. Ikke en gang av en slave forventet en det. Grunnen til at han gjorde det, forklarer han selv: Han ville gi disiplene og oss et eksempel. Slik han har gjort mot oss, slik skal vi gjøre mot hverandre.
Jesu poeng var neppe å innføre en seremoni med fotvasking i sin kirke på jord. Fotvaskingen var bare et svakt forbilde på det han gikk til. Den allmektige bøyde seg så langt ned at han villig tjente oss ved å dø som en forbryter for våre synder. På den måten viste han sin storhet. Bare den største er stor nok til å gjøre noe slikt.
Han gav oss et forbilde. Det må vi gjøre noe med. Ønsker vi å dele hans storhet, må vi være villige til å bøye oss for å tjene hverandre i stedet for å se ned på hverandre. Det er sann storhet.
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
