“Hvorfor søke stillhet og ro?” – Betraktning av Anne-Lise Skrøvseth
Fall til ro
Fall til ro og kjenn at jeg er Herre. Fall til ro, ja sett deg bare ned.
Fall til ro og kjenn at jeg er din Gud. Jeg vil gi deg av min Fred.
Jeg vil prise Jesus Kristus. Jeg vil takke Israels Gud.
Jeg vil lovsynge min Frelser, som gir meg dette bud.
Fall til ro og kjenn at jeg er Herre.
Dette verset er godt å begynne med når vi vil søke Gud. Syng det gjerne for deg selv.
Hvorfor søker jeg stillhet og ro?
Jeg ønsker å ha samvær og fellesskap med Gud, og det søker jeg i stillhet med Guds ord og bønn. Noen ganger må jeg bevisst velge bort noe, eller forsake noe, for å gi rom for denne stillheten med Jesus. Han skuffer aldri.
I Jeremia 29. 13 -14 står det: “Når dere søker meg av et helt hjerte, lar jeg dere finne meg.” Med dette ordet i hjertet vet jeg at når jeg påkaller Gud, finner jeg Han, og Han hører meg. Jeg vil at Gud skal berøre meg med sin Ånd, tale til meg gjennom sitt ord og vise meg veien for å leve et sant og rett liv for Gud, mennesker og meg selv.
Jeg vil lære Jesus å kjenne. Det lærer jeg når jeg leser om han og hans liv her på jorda, alt han var for menneskene, alt han sa og alt han gjorde. Da får jeg et glimt av vår allmektige Gud og Far. I Johannes evangelium kap. 1. v. 18, står det bl.a. at Jesus har vist oss hvem Gud er.
Jeg søker alt det Gud har og vil gi meg. Jeg trenger hans visdom. Men like viktig blir det for meg å spørre Gud hvilken plan og oppdrag han har for meg, foruten om det vi alle er kalt til å vitne om Jesus for andre mennesker (Matt 28,18-19 – misjonsbefalingen).
I stillhet med Guds ord får jeg noe verden ikke kan gi meg. Jeg får mat for sjelen og fred med Gud ved Jesus Kristus. Jeg får hver gang mer mat og ny fred. I stillhet blir Guds stemme tydeligere. Jesus sier i Joh 10,27-28: “Mine sauer hører min stemme. Jeg kjenner dem, og de følger meg. Jeg gir dem evig liv.”
Gud gir og han tar. Han justerer meg inn på rett vei når jeg tråkker feil og han åpner nye dører. Gud lar det viktigste bli synlig for meg: JESUS. Vi blir takknemlige når vi begynner å takke Gud for alle gavene vi har fått: frelse i Jesus Kristus, fred med Gud, ny nåde hver dag, Guds kjærlighet og mye mer. Da begynner vi å lovprise Gud i glede. Da blir takken viktigere enn å be om å få. Salme 50,23: Den som gir takk som offer, ærer meg, han vil jeg la se Guds frelse.
Jeg bekrefter for Gud at jeg tror på Han. Jeg sier ofte: “Jeg vet på hvem jeg tror. Jeg tror på Jesus.”
Å bekjenne synd og være i åpen dialog med Jesus om alle forhold i livet, er godt. Når jeg samtaler og betror meg til Jesus i hans Hellige nærvær og lar tankene “flyte” i Guds ord og stille rom, i strømmer av levende vann som forløser og beriker, da hjelper Gud meg til å kvitte meg med urolige og uvesentlige tanker. Jeg bruker dette uttrykket: Å rense sjelen.
Det er i slike øyeblikk eller dager i stillhet og ro jeg henter kraft, visdom og frimodighet til “å gå” i tjeneste for Gud. Det er når jeg “går” jeg erfarer at Gud er med meg og gir meg det jeg trenger. Da bekrefter han sitt ord og sine løfter. Gud blir stor for meg, hans kjærlighet uendelig. Jeg blir avhengig av Ordet og bønnen for å ha liv.
.. . derfor søker jeg stillhet og ro.
Anne-Lise Skrøvseth
Ukens Bønn
Innover: Var det noe du leste i betraktningen som berørte deg eller minnet deg på noe du burde ta tak i? Bruk denne uken til å be deg igjennom dette, ta Gud med en prosessen og løft i stillhet alt opp til han.
Utover: Det er mange rundt oss som sliter med å finne ro, spesielt de med angst eller depresjon. Er også mange som sliter med familiemedlemmer som trenger oppfølging og hjelp som følge av sykdom enten mentalt eller fysisk. Be for disse denne uken. Har du noen i familien din som du vet sliter spesielt med lignende så er dette en god uke til å be om at Guds fred skal fylle dem!
Ha en ellers velsignet uke!
Mvh. Jesusnett
